Skleritt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
ICD-10 kode: | H15.0 |
---|---|
ICD-9 kode: | 379.0 |
Skleritt er en alvorlig betennelsessykdom som angriper det hvite ytterlaget i øyet, kjent som sklera. Sykdommen kan oppstå i samband med andre sykdommer i kroppen, så som Wegeners granulomatose eller revmatoid artritt. Den kan også opstå i forbindelse med menstruasjonslidelser. Av den grunn opptrer skleritt ofte hos yngre kvinner. Det finnes tre typer skleritt: diffus skleritt (den vanligste), nodulær skleritt og nekrotiserende skleritt (den alvorligste).
Begrepet "Episkleritt" henviser til betennelse i episklera.
Innhold |
[rediger] Kjenntegn og symptoer
Noen kjente symptomer på sykdommen er følgende:
- Rødfarget sklera og conjunktiva, kan enkelte ganger skifte til en blåfiloett glød
- Sterke øyesmerter
- Økt lyssensitivitet og tåreutvikling
- Tap av syn
[rediger] Diagnose
Skleritt kan oppdages gjennom visuelle synstester og gjennom CT scan, MRI og ultrasonografi.
[rediger] Behandling
I alvorlige tilfeller av nekrotiserende skleritt må en øyeoperasjon utføres for å reparere skadet vev i øyet og bevare pasientens syn. I mindre alvorlige tilfeller kan det utskrives ikke-steroide betennelsesdempende medikamenter, så som ibuprofen som smertestillende. Skleritt i seg selv behandles peroralt (medisin som inntas gjennom munnen) med medikamenter inneholdende corticosteroider samt med øyedråper. I noen tilfeller utskrives antibiotika. Øyedråper alene kan ikke behandle skleritt. Ubehandlet kan skleritt forårsake blindhet.