Prolaps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Prolaps kommer av latin prolapsus og betyr å falle ned. Uttrykket er bl. a. benyttet innen medisinen.

• Skiveprolaps, prolapsus disci betyr at brusk mellom virvelskivene i ryggraden har fallt fram ute av sin normale stilling slik at det kan bli trykk på isjiasnerven. Se også isjias.
• Livmorsprolaps, prolapsus uteri betyr livmorframfall.
• Endetarmsprolaps, prolapsus rectum betydr at endetarmen har falt ned fra endetarmsopningen.

[rediger] Beskrivelse av operasjonen for skiveprolaps:

Det finnes to metoder for prolaps operasjoner:

* Mikrokirurgisk teknikk (endoscopic disectomy):

Via et ca. 3 cm. langt snitt i lenderyggen føres det inn en type "arbeidsrør" og gjennom dette røret utføres noe avbiting av virvelbuen og fjerning av leddbånd hvoretter mikroskopet innstilles og resten av operasjonen skjer ved hjelp av dette. For å finne prolapset må man skyve til side en nerverot og til dels også "vannsekken" som omgir ryggmargen. Når prolapset (skivebrokket) er lokalisert skjæres et lite snitt i hinnen som dekker det og selve "brokket" eller skiveinnholdet kan fjernes. Man må alltid gå inn i selve mellomvirvelskiven med instrumenter for å fjerne resten av prolapset.

* Tradisjonell åpen teknikk:

Fremgangsmåten er i det store og hele som beskrevet foran men det brukes litt større snitt og man har bedre plass til å arbeide på. Mens man ved mikroteknikk bare kan gå inn på den ene siden av ryggtaggene og således også bare på den ene siden av mellomvirvelskiven , hvilket i de fleste tilfeller også er tilstrekkelig , kan man ved den åpne teknikk gå inn på begge sider samtidig og også fjerne prolapset fra begge sider. Skal man gå inn på begge sider med mikroteknikk må man selvfølgelig ta en side om gangen , legge nytt snitt på den andre siden og flytte mikroskopet. Hvilken teknikk man vil bruke avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Mikroteknikk egner seg best ved første gangs prolaps og hvor pasienten har symptomer bare fra den ene siden. Hvordan prolapset ser ut i henhold til røntgenbildene (CT/MR) er også viktig. Hos tidligere opererte pasienter vil det oftest bli brukt tradisjonell teknikk.

Anestesi (bedøvelse), blødning ,etc.:

Prolapsoperasjoner og da spesielt ved ukompliserte førstegangs tilfeller er vanligvis greie å utføre og kan i spesielle tilfeller utføres i spinalanestesi selv om vi hos oss rutinemessig bruker narkose. Blødningsfaren er vanligvis liten og behovet for blodoverføring oppstår relativt sjelden . Det legges alltid inn dren til sårhulen (ihvertfall ved tradisjonell åpen teknikk) for å hindre postoperativ blodansamling (hematom) som kan øke faren for infeksjon og eventuelt øve trykk på nervestrukturer.

Postoperativt:

Etter avsluttet inngrep legges pas. i seng på postopr. avdeling (oppvåkingsavdelingen) hvor hun/han blir tatt hånd om av spesialtrenede sykepleiere og leger til ut på ettermiddagen eller kvelden da hun/han flyttes tilbake til sykeposten. Allerede neste morgen skal pasienten stå opp og etterhvert begynne med forsiktig opptrening (se eget informasjonsskriv). Vanligvis kommer man seg litt raskere etter en mikro-operasjon enn etter tradisjonell teknikk men store prinsipielle forskjeller foreligger ikke.

Mulige kompliksjoner:

Nerveskader kan i sjeldne tilfeller forekomme, men er da som regel av forbigående natur. Skade på "vannsekken" som omgir ryggmargen (dura-skade) kan også forekomme og medfører da gjerne noe forlengelse av inngrepet og pasienten må vente 2-4 dager med å stå opp. Selv om større blødning ikke er vanlig, kan det forekomme og kan da også gjøre blodoverføring nødvendig uten at det nødvendigvis må karakteriseres som komplikasjon, og som ved de forannevnte hendelser er faren størst ved operasjoner på pasienter som har vært operert tidligere og hvor inngrepet er teknisk vanskeligere bl.a. p.g.a. arrdannelser. Det skal også nevnes at det kan oppstå problemer med nerver i armene (trykkskade) p.g.a. leiet på operasjonsbordet. Dette forekommer svært sjelden og oftest er symptomene (dovenhet i hånd/fingre) forbigående. Senere i forløpet kan det oppstå blodpropp i benene og i verste fall lungeemboli. Sårinfeksjon er heldigvis sjelden, ca.1%. Det er viktig å være oppmerksom på at alle kirurgiske inngrep innebærer en viss risiko og risikoen øker gjerne med tiltagende alder.

Prognose:

Mulighetene for bedring etter prolapsoperasjon er gode, internasjonalt regner man med at 80-90% av pasientene blir fri sine ischiassmerter, noen ganger riktignok med noen grad av restsmerte. Eventuelle muskellammelser som har oppstått før operasjonen har man ingen garanti for å bedre men i mange tilfeller, spesielt der hvor lammelsen var ufullstendig og av ny dato, vil den kunne gå tilbake etter operasjonen. Selv om man i første omgang blir fri sin ischias har man fått et signal om at ryggen er litt svekket og at det er viktig "å ta vare på" ryggen i all ettertid, d.v.s. at man sørger for riktig mosjon, unngår overvekt etc. Det er derfor viktig at man lytter til rådene som gis av leger og fysioterapeuter, gjør man det, trenger ikke hensynet til ryggen være noe til hinder for full utfoldelse hverken i arbeidslivet eller på fritiden.