Phil Rudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Phillip Hugh Norman Rudd (født Phillip Hugh Norman Witschke Rudzevecuis den 19. mai 1954 i Melbourne i Australia) spilte trommer i rockebandet AC/DC fra 1975 til 1983, og igjen fra 1994 til i dag. Han bruker SONOR-trommer og Paiste-cymbaler.

Rudd spilte i flere forskjellige band i Melbourne før han ble med i The Colored Balls med det som skulle bli vokalisten i Rose Tattoo, Angry Anderson. Senere skiftet de navn til Buster Brown, og de lanserte albumet Something To Say før Rudd forlot bandet i midten av 1970-tallet. Han ble da med i AC/DC, og tilpasset seg raskt bandets profil. Rudd tok dødsfallet til vokalist Bon Scott i 1980 tungt, men fortsatte i AC/DC fram til han forlot dem under innspillingen av albumet Flick of the Switch i 1983. Han hadde fullført sitt bidrag til albumet, og selv om trommis B.J. Wilson ble innleid for å fullføre innspillingen, ble kun trommespillet til Rudd brukt i det endelige produktet.

Rudd ble sparket fra bandet på grunn av sine problemer med alkohol, samt en voksende konflikt mellom ham og rytmegitarist Malcolm Young, som til slutt ble fysisk. Etter å ha forlatt AC/DC, trakk Rudd seg tilbake til New Zealand, der han kjøpte et helikoptercharterfirma. Det er antatt at han valgte akkurat New Zealand framfor Melbourne var på grunn av hans høye profil i hjemlandet. AC/DC-fans kjørte ofte gjennom gatene der Rudd tidligere hadde bodd og spurte folk der hvor han holdt til.

Om perioden da han ikke var med i AC/DC har Rudd uttalt «jeg kjørte racerbiler, fløy helikopter, ble bonde og plantet en avling. Jeg bodde i New Zealand som var flott; stille og rolig og ingen som forstyrret meg». Rudd fortsatte også med trommespillet «når jeg ønsket det, ikke når jeg måtte», og han bygde sitt eget studio.

Da AC/DC dro på turnè i New Zealand i 1994 ringte de Rudd for å høre om han ønsket å jamme med dem. Rudd bestemte seg for å bli med, og han endte opp i sin originale rolle i bandet, tydeligvis uten problemer.

Etter å ha returnert til bandet har Rudd hjulpet AC/DC å lage albumene Ballbreaker og Stiff Upper Lip. Sammenlignet med artistene som var trommiser da Rudd var borte, er det hans stil som virker mest kompatibel med resten av bandet. Av denne grunnen var de glad for å få ham tilbake etter Chris Slades tid som trommis i bandet. Det bør bemerkes at det ikke var noen problemer med Slade, og bandet har lovpriset ham for hans tekniske egenskaper, men de mente at noe manglet fra musikken etter bruddet i 1983. AC/DCs tidligere bassist Mark Evans (1975–1977) er sitert der han sammenligner Rudd med Rolling Stones' Keith Richards, i at de begge var som født for å spille for sine respektive band.

[rediger] Litteratur

• «Highway To Hell - The Life and Times of AC/DC Legend Bon Scott», Clinton Walker, 1994
• «Two Sides To Every Glory», Paul Stenning, 2005
• «Metal Hammer & Classic Rock present AC/DC», Metal Hammer magazine special, 2005