Pantheon (Roma)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pantheon med en søylefasade og kuppelformet sylinder

Pantheon Interiør malt av Giovanni Paolo Panini

Pantheon Alle guders tempel er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monument fra den romerske keisertidsarkitektur. Den ble bygget i 120-årene av keiser Hadrian og videre utbedret av Septimus Severus ca 200. En dedikasjon oppgir Agrippa, Augustus svigersønn som byggherre i år 27 f.Kr., men denne bygningen er helt forsvunnet.

[rediger] Konstruksjon

Pantheon er sammensatt av to bygningselementer en søylefasade men en klassisk tempelgavl av den tradisjonelle med arkitrav og en kuppelformet sylinder. Den siste er bygget i typisk romersk materiale, teglkledt betong. Murene var opprinnelig marmorkledte. Kuppelen er innebygget i muren slik at bare den øverste delen er synlig utenfra. Bak tempelgavlen er en søylebåret forhall som oppleves utadvendt.

[rediger] Interiøret

Inne i rotunden finner vi verdens største steinhvelv med en diameter på 43.30 meter. Sylinderen er oppdelt i to soner, en nedre som er rikt artikulert og en strengere øvre som leder til kassettetaket i kuppelen. Totalhøyden er lik diameteren, 43.30m.

I den nedre sonen er det syv nisjer, en hovednisje og tre mindre på hver side av den. Syvtallet et kosmisk tall og henspiller på planetene. Solen må ha stått i den største rett overfor inngangen. Den øvre sonen har tolv mellomrom mellom de falske vinduene. Dette er også et kosmisk tall og viser til de tolv tegnene i zodiaken som må ha stått her. Det meste av denne sonen er rekonstruksjoner fra det 18. århundre med grunnlag i tegninger fra renessansen.

Rommet har bare én lyskilde, nemlig et rundt lysøye, som er 9m i diameter, midt i kuppelen.