Munnskurv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Munnskurv også kjent som 'skurv', 'orf' eller 'smittsom ecthyma', er en sykdom hos sau.

Innhold

1 Forekomst
2 Symptom
3 Symptom hos mennesker
4 Årsak
5 Behandling
6 Forebygging
7 Rapportering
8 Referanser
9 Eksterne lenker
10 Litteratur

[rediger] Forekomst

Ondartet skurv helst hos unge lam, godartet hos både sau og lam. Sykdommen er utbredt blant drøvtyggere over hele verden og velkjent blant småfe i Norge. Det er også observert hos moskus i Norge.^[1] En stor andel lam kan bli syke når sykdommen bryter ut i en besetning.

[rediger] Symptom

Godartet skurv: Den vanligste typen. Røde områder omkring munnvikene og oppover neseborene som utvikler seg til blemmer og væskende sår. Av og til med større spredning. Dette utvikler seg til vortelignende dannelser og faste skorper som sprekker og blør. Når infiserte lam suger kan søyene smittes på spener og jur, som i sin tur kan gi jurbetennelse. Dyrene kan få vansker med å spise, men sykdommen er stort sett over etter 2-4 uker. Vel å merke kan lammene få dårlig tilvekst fordi de får problemer med å suge.

Ondartet skurv: Vanligst hos unge lam. Blemmene og sårene sprer seg til munnhulen, kjønnsorgan og ellers på kroppen, f.eks på beina. Mer langvarig og lammene kan krepere av følgesykdommer, som bakterieinfeksjoner via sårene.

Det utvikles dårlig immunitet mot infeksjonen, så dyr som har vert smittet kan smittes igjen. Man tror en sau kan vere immun i 2-3 år og overføre immunstoff til lam gjennom melka. ^[2] Graden av immunitet er usikker.

[rediger] Symptom hos mennesker

Smitte relativt vanlig hos de som håndterer syke og døde småfe. Utvikler seg ofte i forbindelse med sår og rifter, gjerne på hender og armer. Kløe og irritasjon vanlig, lymfeårer og lymfekjertler/knuter kan hovne opp og medtatt allmenntilstand kan forekomme. Kan gi en kul under huden på smittestedet, som varer i 7-10 uker. Alvorlig skade i øyet kan oppstå dersom infeksjonen angriper der. Kontakt alltid lege ved mistanke om smitte! Sykdommen er å regne for en godartet sykdom hos mennesker, men kan utvikle seg alvorlig hos mennesker med svekket immunsystem. Hos disse har Cidofovir blitt brukt med hell.

[rediger] Årsak

et orf-virus, som er en type parapoxvirus. Store mengder av disse virusene i blemmene og sårskorpene.

[rediger] Behandling

Sår og skorper kan behandles med desinfiserende og tørrende stoffer. Tørrende stoffer har fra gammelt av vært hvitvask, metylenblått og pyoktaninoppløsning. Nelex er nyttet i nyere tid. Antibiotika kan benyttes mot sekundærinfeksjoner av bakterier eller ved jurbetennelse. Vær nøye med at angripne dyr får i seg vann og næring.

[rediger] Forebygging

Viruset kan overleve lenge i miljøet, også ved uttørking. Saltslikkesteiner medfører trolig stor smitterisiko. Foringssteder og drikkeinnretninger kan også spre smitten. Smittede dyr bør isoleres. Vask og desinfeksjon av fjøset om sommeren kan redusere smittefaren. Her kan man f.eks bruke 5% krystallsoda (Na₂-CO₃) eller 2-3% kaustisk soda (NaOH). ^[2]

Vaksinasjon ved å infisere dyret på et område av huden der viruset gjør liten skade er forsøkt. En vaksine er utviklet med levende virus, brukt forebyggende på søyer og på lam bare ved utbrudd i flokken. ^[3] Denne vaksinen kan gi smitte hos mennesker.