Miguel Najdorf
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Miguel Najdorf (født som Mieczysław Najdorf 4. september 1910 i Warszawa, død 1997) var en polsk-argentinsk sjakkspiller.
I 1930, 20 år gammel, var Najdorf Internasjonal mester (IM). Han fikk opplæring av Savielly Tartakower, som han alltid omtalte som «læreren min». Da annen verdenskrig brøt ut i 1939, spilte han på Polens lag i sjakkolympiaden i Buenos Aires. Najdorf var jødisk (i likhet med de øvrige polske spillerne), og han tolket verdenshendelsene slik at han ble værende i Argentina.
Selv om han ikke spilte profesjonelt på heltid (han arbeidet mange år i forsikringsbransjen), var han en av verdens fremste spillere i 1950- og 60-årene, og han var en fantastisk blindsjakkspiller. I 1950 ble han utnevnt til Internasjonal stormester (IGM). Det samme året spilte han i kandidatturneringen for å kåre utfordreren til verdensmesterskapet i sjakk, og endte på femte plass. Tre år senere, i kandidatturneringen i Zürich i 1953, kom han på sjette plass. Han vant større turneringer, for eksempel i Mar del Plata (1961) og i Havana (1962 og 1964), og deltok også i flere sjakkolympiader for Argentina.
Najdorfs muntre vesen gav han mange tilhengere i sjakkverdenen, og han var kjent for å være kjapp i replikken. Et eksempel: Da han omtalte motstanderen i en kamp som ble arrangert mellom Sovjetunionen og resten av verden i 1970, sa han: «Hvis Spasskij (daværende verdensmester) ofrer en brikke, kan du like gjerne gi opp med en gang. Men hvis Tal ofrer en brikke, bør du spille videre, for han kan finne på å ofre en til, så en til, og til slutt ... hvem vet?»
Najdorf-varianten i siciliansk er oppkalt etter ham. Han har også gitt viktige teoretiske bidrag til andre åpninger, for eksempel kongeindisk.
