Mariano Rampolla del Tindaro
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mariano Rampolla del Tindaro (født 17. august 1843, død 16. desember 1913) var en av Den katolske kirkes kardinaler.
Han ble født i Polizzi Generosa på Sicilia, og utdannet i Roma der han blant annet tok en doktorgrad i utroque iure, dvs. både sivil- og kirkerett ved Gregoriana. Han ble presteviet i 1866.
Etter to år ved nuntiaturet i Spania ble han i 1877 sekretær for Kongregasjonen for troens utbredelse for de orientalske riter (nå innlemmet i Kongregasjonen for Østkirkene), og i 1880 sekretær for Kongregasjonen for troens utbredelse. I 1882 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Eraclea, og bispeviet av kardinal Thomas Howard. Samme år ble han nuntius til Spania.
Ved konsistoriet mars 1887 ble han kreert til kardinalprest, og i juni samme år ble han kardinalstatssekretær. Han hadde en rekke andre verv i Den romerske kurie, og ble blant annet den første sekretær for Det hellige Officium etter reorganiseringen i 1908.
Han døde i Roma 16. desember 1913, og ble først gravlagt på kirkegården Campo Verano. I 1929 ble hans legeme overført til kirken Santa Cecilia in Trastevere.
| Forgjenger: Lodovico Jacobini |
Kardinalstatssekretær |
Etterfølger: Rafael Merry del Val y Zulueta |
