Koreansk språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koreansk 한국어, 조선어 Hangugeo, Chosŏnŏ

Snakkes i:	Nord-Korea, Sør-Korea, nordøstre Kina, samt minoriteter i Russland, USA, Canada, Brasil, Japan, Filippinene
Region:	Asia
Antall brukere:	78 millioner
Slektskap:	Uklassifisert. Trolig altaisk eller et isolert språk
Offisiell status
Offisielt språk i:	Land: Nord-Korea, Sør-Korea Regioner: Kina (Yanbian i Jilin-provinsen)
Normert av:	Sør-Korea: Gungnip-gugeowon (National Institute of Korean Language (hangul: 국립국어원) [1] Nord-Korea: Sahoe Kwahagwŏn Ŏhak Yŏnguso (사회 과학원 어학 연구소)
Språkkoder
ISO 639-1:	ko
ISO 639-2:	kor
ISO 639-3:	{{{ISO6393}}}
SIL:	kor
Wikipedia på koreansk

Koreansk er et språk som snakkes av vel 78 millioner mennesker. Det er offisielt språk i Korea (Nord-Korea og Sør-Korea), men også minoriteter i Kina, Japan og USA snakker språket - se koreaner. Koreansk anses av mange å være et medlem i den altaiske språkfamilie, mens andre mener at det bør klassifiseres som et isolerte språk.

Koreansk klassifiseres som et SOV-språk, der subjektet innleder en setning, etterfulgt av objektet, og så av verbet.

Det koreanske skriftspråket, hangeul (i Sør-Korea) eller chosŏn'gŭl, (i Nord-Korea) er alfabetisk og fonetisk. I Sør-Korea brukes det noen steder også kinesiske skrifttegn, hanja.

[rediger] Skriftsystem

Hovedartikkel: Hangul

Koreansk ble opprinnelig skrevet med kinesiske tegn, kalt for hanja. Nå skriver man en unik alfabetisk skrift hangul innført av kong Saycong i 1443. I Sør-Korea skrives navn på hangeul, men en blander den med hanja. I Nord-Korea bruker man bare hangul. Ved translittering av koreansk brukes flere ulike system. I Nord-Korea brukes offisielt McCune-Reischauersystemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til offisiell bruk av en revidert romanisering. I tillegg finnes Yale romaniseringen som i hovedsak benyttes av lingvister.