Jan II av Holland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jan II av Holland (født ca 1248 Valenciennes / Bergen (Nederland) - død 1304?) av huset Avesnes var fra 1280 - 1304 grev Jan I av Hainaut og mellom 1299 - 1304 grev Jan II av Holland og Zeeland.

Jan var Jan av Avesnes' og Aleid av Hollands eldste sønn og barnebarn av Margaretha av Konstantinopel. Hans onkel var grev Floris IV. Han etterfulgte bestemoren som greve av Hainaut i februar 1280, i 1278 hadde hun overdratt Flandern Gwijde av Dampierre, hennes sønn fra ekteskapet med Vilhelm av Dampierre.

Jan fortsatte striden som huset Avesnes førte med Dampierre om Riks-Flandern (Aalst). I 1295 opprettet han nærere kontakt med den franske kongen Filip IV, som etterhvert vendte ryggen til Gwijde van Dampierre. Videre var han talsmann for Floris Vs (hans nevøs) sak hos den franske kongen, Floris hadde en konflikt med greven av Flandern om hvem som skulle ha herredømme over Zeeland.

Da Wulfaard I av Borssele, Hollands engelskvennlige regent ble drept 1. august 1299, ba Dordrecht og de andre byene i grevskapet Jan av Avesnes om hjelp. Han overtok ledelsen og 27. oktober ble han offisielt utnevnt til «ruwaard» (regent) for de neste fem årene av den femten år gamle grev Jan I av Holland. To uker senere døde greven, og Jan av Avesnes som var den neste mannelige arvingen ble grev Jan II av Holland, og fra da av var Holland i personalunion med Hainaut.

Jan av Avesnes visste å bruke de franske suksessene i Flandern i 1300/1301 til å forsterke sin egen posisjon: han slo ned opprøret i Zeeland og plasserte sin egen bror, Gwijde av Avesnes, som biskop av Utrecht istedenfor Adolf av Waldeck. Gwijde av Avesnes var biskop fra 1301 til 1317.

En kritisk periode for huset Avesnes begynte etter det vellykkede flamske opprøret i 1302 (det gylne sporeslaget), der den franske hæren ble slått. Flamske patrioter, støttet av utilfredse innbyggere i Hainaut og Zeeland, angrep disse grevskapene i 1303. Under Gwijde av Namurs kommando ble Vilhelm I av Hainauts styrker (Jans sønn) slått på Duiveland i mars 1304. Biskop Gwijde av Utrecht ble tatt til fange, og Gwijde av Namur og Jan II av Brabant, som hadde sluttet seg til angriperne, erobret den største delen av Utrecht og grevskapene Holland og Zeeland. Gwijde og Jan II av Brabant delte disse områdene mellom seg.

Senere, på sommeren 1304, vendte lykken seg. 11. august ble Gwijde av Namurs styrker definitivt beseiret av en nederlandsk-fransk flåte i et sjøslag ved Zierikzee. Da Jan II av Holland døde var hans makten over Holland og Zeeland nesten helt gjenopprettet.

[rediger] Familie og barn

Jan giftet seg med Philippine av Luxemburg, datter av grev Henrik II av Luxemburg og Marguerite av Bar, i 1270. Sammen fikk de tolv barn.

1. Jan, herren til Beaumont, greve av Ostervant (død 11. juli 1302)
2. Henrik, kannik i Cambrai (død 1303)
3. Simon
4. Grev Vilhelm III av Holland
5. Jean, herren til Beaumont, (1288 – 11. mars 1356), gift med grevinne Marguerite de Soissons
6. Margaret (død 18. oktober 1342), gift med Robert II av Artois
7. Alix, (død 26. oktober 1317), gift med Roger Bigod, 5. jarl av Norfolk i 1290
8. Isabelle, (død 1305), gift med Raoul de Clermont, herren til Nesle
9. Jeanne, nonne i Fontenelles
10. Marie (1280–1354), gift med Ludvig I av Bourbon
11. Matilda, abbedisse i Nivelles
12. Willem de Cuser (født 1290)

[rediger] Referanser

• Encyclopedia: Grote Winkler Prins
• Engelsk, nederlandsk og fransk wikipedia

Forgjenger:  Margaretha av Flandern	Greve av Hainaut (1280–1304)	Etterfølger:  Vilhelm I av Hainaut
Forgjenger:  Jan I av Holland	Greve av Holland og Zeeland (1299–1304)	Etterfølger:  Vilhelm I av Hainaut