ISDN

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

ISDN er kortform for Integrated Services Digital Network (tjenesteintegrert digitalt nett).

[rediger] ISDN-konseptet

Det finnes flere varianter, men den vanlige kalles ISDN-grunntilknytning (Basic Access), eller 2B+D og består av to B-kanaler hver med 64 kbit/s for brukerdata og én D-kanal med 16 kbit/s for signalering, brukermeldinger og datakommunikasjon.

Et ISDN GT transmisjonssystem har en bitrate på kbit/s.

B-kanalene kan brukes til telefonsamtaler eller ulike former for datakommunikasjon, telefaks eller bildetelefon, og de kan buntes sammen (bundles) for å doble kapasiteten til 128 kbit/s.

En vanlig feil er å bruke «antall ISDN-kanaler» som sammenligningsgrunnlag for kapasiteten i bredbåndsaksesser, men dette er ikke en god sammenligning fordi B-kanalene i ISDN er dedikert (dedicated resources) til brukeren mens kapasiteten i et bredbåndsaksessystem deles (shared resources) med mange andre brukere.

Andre varianter er ISDN utvidet tilknytning eller 30B+D (Primary Rate Access), dvs. med 30 B-kanaler og én felles D-kanal som her har 64 kbit/s-kapasitet for felles signalering. Denne varianten brukes mye av bedrifter for tilknytning av interntelefonisystemer til det offentlige telefoninettet.

På 1980-tallet ble det også definert noe som heter bredbånds-ISDN, med kanaler med høyere kapasitet.

[rediger] ISDN-kanaler

ISDN grunntilknytning og ISDN utvidet tilknytning bruker kanalene B, D₁₆ og D₆₄:

B-kanal: (dedikert) kapasitet på 64 kbit/s, brukes til telefoni, telefax, bildetelefon og datakommunikasjon
D₁₆-kanal: 16 kbit/s kanal brukt i ISDN grunntilknytning til signalering (ved oppsett og nedkopling), tekstmeldinger og pakkeformattert datakommunikasjon
D₆₄-kanal: 64 kbit/s kanal brukt som felles signaleringskanal for 30 B-kanaler i ISDN utvidet tilknytning.

I bredbånds-ISDN finnes i tillegg kanaler med høyere bitrate for bredbåndstjenester: