Irving Jaffee
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Irving W. Jaffee (født 15. september 1906 i New York, død 21. mars 1981 i San Diego, California) var en amerikansk skøyteløper.
Irving Jaffee ble langdistansekongen under OL 1932 i Lake Placid ved å vinne begge de lengste distansene, 5000 meter og 10 000 meter. For første (og hittil siste) gang ble løpene arrangert med fellesstart, et konsept de europeiske løperne ikke var vant med. Jaffee viste seg som den beste spurteren.
Fire år tidligere, under OL i St. Moritz, kom Jaffee på 4. plass på 5000 meter og 7. plass på 1500 meter. Han stilte også opp på 10 000 meter, og ledet denne distansen (etter å ha slått Bernt Evensen i samløp) da øvelsen ble avbrutt og avlyst på grunn av dårlige værforhold.
1924: Clas Thunberg 1928: Ivar Ballangrud 1932: Irving Jaffee 1936: Ivar Ballangrud 1948: Reidar Liaklev 1952: Hjalmar Andersen 1956: Boris Sjilkov 1960: Viktor Kositsjkin 1964: Knut Johannesen 1968: Fred Anton Maier 1972: Ard Schenk 1976: Sten Stensen 1980: Eric Heiden 1984: Tomas Gustafson 1988: Tomas Gustafson 1992: Geir Karlstad 1994: Johann Olav Koss 1998: Gianni Romme 2002: Jochem Uytdehaage 2006: Chad Hedrick
1924: Julius Skutnabb 1928: Avlyst 1932: Irving Jaffee 1936: Ivar Ballangrud 1948: Åke Seyffarth 1952: Hjalmar Andersen 1956: Sigge Ericsson 1960: Knut Johannesen 1964: Jonny Nilsson 1968: Johnny Höglin 1972: Ard Schenk 1976: Piet Kleine 1980: Eric Heiden 1984: Igor Malkov 1988: Tomas Gustafson 1992: Bart Veldkamp 1994: Johann Olav Koss 1998: Gianni Romme 2002: Jochem Uytdehaage 2006: Bob de Jong
