HMS King George V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
|
| Karriere |  |
|---|---|
| Type | Slagskip |
| Klasse | King George V |
| Verft | Vickers-Armstrong at Barrow-in-Furness |
| Kjølstrekking | 1. januar 1937 |
| Sjøsatt | 21. februar 1939 |
| Operativ | 11. desember 1940, reserve 1949 |
| Skjebne | Solgt som skrap 1957 |
| Søsterskip | HMS Prince of Wales, HMS Howe HMS Duke of York, HMS Anson |
| Tekniske data | |
| Deplasement | 44.460 tonn |
| Lengde | 745-fot |
| Bredde | 103-fot |
| Dybde | 35,5-fot |
| Bestykning | 10 x 14-toms kanoner, (2x4)(1x2) 16 x 5,25-toms kanoner, (2x8) 64 x 2pdr luftvern |
| Pansring | ? |
| Fly | 4 Walrus, katapult |
| Framdrift | 140.000 hk ga maks hastighet 27,5 knop |
| Rekkevidde | 4750 sjømil ved 18 knop |
| Mannskap | 1314 til 1631 |
HMS «King George V» var et slagskip av King George V-klassen som var flaggskip i den britiske hjemmeflåten i den andre verdenskrigen.
HMS «King George V» var operativ i Desember 1940 og ble flaggskip i den britiske hjemmeflåten, hun deltok i jakten på DKM «Bismarck» og 27 mai 1941 fikk hun sammen med HMS «Rodney» en rekke treffere in på de tyske flaggskipet.
Senere ble hun overført til Middelhavet og var med på å dekke landgangen på Sicilia, og transporterte statsminister Winston Churchill hjem etter Teherankonferansen.
Fra 1944 til Japans kapitulering tjente HMS «King George V» i den britiske stillehavsflåten, og var tilstede i Japan ved den offisielle kapituleringssermonien.
Skipet ble rekommisjonert som flaggskip i 1946, overført til reserveflåten tre år senere og hugget opp som skrap i 1957.
