Heraldikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Heraldikk (engelsk: heraldry, tysk: Heraldik og fransk: blason) er kunnskapsområdet eller vitenskapen om våpenmerker (våpenskjold), det vil særlig si offentlige våpen, enkeltpersoners våpen, slektsvåpen, private korporasjoners våpen og fantasivåpen. Betegnelsen heraldikk brukes også om faktisk forekomst av våpenmerker.

Heraldisk kunnskap brukes blant annet til å konstruere - sette sammen - nye våpen, utforme avbildninger og beskrivelser av våpen, analysere og systematisere eksisterende våpen, eller som hjelpemiddel - hjelpevitenskap - for historiske og andre fagområder (slektshistorie, kunsthistorie med flere).

Innhold

1 Heraldiske hovedtrekk og utviklingslinjer
2 Noen heraldiske sondringer
3 Heraldiske regler
4 Heraldiske faginstanser
5 Heraldiske skrifter og foreninger
6 Nærliggende emner og områder
7 Se også
8 Eksterne lenker

[rediger] Heraldiske hovedtrekk og utviklingslinjer

Heraldikk blir også kalt det heraldiske systemet, og en sikter da normalt til at det består av disse hovedtrekkene

Bare bestemte typer av farger (tinkturer) og figurer blir brukt i våpen
Ett og samme våpen kan utformes i såkalt heraldisk stil på flere måter og i forskjellige fysiske materialer
Et våpen skal kunne bli entydig beskrevet i heraldiske faguttrykk gjennom en såkalt blasonering
Et våpen blir vanligvis brukt innenfor en skjoldformet innramming
Eieren av våpenet bruker det som sitt faste kjennetegn.

Disse hovedtrekkene utgjør kjernen i heraldikken. Hovedtrekkene kan påvises som et nytt system fra og med siste del av 1100-tallet i franskspråklige områder. De enkelte elementene i systemet går imidlertid langt tilbake i tid, og de bygger på eldre fanemerker, skjold- og hjelmdekorasjoner, stammetegn, lokale og internasjonale symboler, myter, fabelvesener og mye annet fra både Europa og Midt-Østen.

Hvilke faktorer som er hovedårsaker til at heraldikken oppsto som et eget vest-europeisk system, har vært mye diskutert. Blant disse faktorene er samling av riddere og tropper under korstogene og kontakten med Midt-Østens farge- og symbolbruk, behov for kjennetegn under turneringer, føydalvesen, høvisk ridder- og hoffkultur, samt hjelmer og andre rustningsdeler som gjør det vanskelig å kjenne igjen personer.

Det heraldiske systemet spredte seg hurtig over hele Europa og ses i Norge fra utover på 1200-tallet, blant annet i bevarte segl fra konger og stormenn.

Systematiseringen har blant annet sammenheng med at det fantes herolder som førte lister over våpen (våpenruller), der våpen ble ensartet avbildet og/eller beskrevet, samt til dels ordnet tematisk.

Ordet heraldikk er dannet av ordet herold.

[rediger] Noen heraldiske sondringer

Mange sondringer og inndelinger blir benyttet innenfor heraldikk og heraldisk virksomhet.

Et aktuelt skille i vår tid går mellom offentlig heraldikk og privat heraldikk. Skillelinjen går mellom heraldikk og våpen for (1) offentlige myndigheter (staten, statlige militære og sivile organer, kongehus, fylkeskommuner, kommuner) og (2) private fysiske og juridiske personer. For offentlige våpen gjelder særlige politiske og juridiske hensyn, regler og rettsbeskyttelse. Det er disse våpnene og private korporasjoners våpen som idag særlig fungerer som kjennetegn. Nesten bare slike våpen ses i "det offentlige rom" og de har en viss, praktisk betydning i samfunnslivet. Enkeltpersoners våpenskjold og slektsvåpen brukes idag nesten bare innenfor "den private sfære" og til dekorative formål.

I arbeid med heraldikk kan det sondres mellom innhold og form. Innholdet er sammensetningen av farger (tinkturer) og figurer, mens formen er avbildning i heraldisk stil og beskrivelse i blasonering.

Det er ofte sondret mellom teoretisk heraldikk ("våpenlære") og praktisk heraldikk ("våpenkunst"). Sondringen kan være misvisende, fordi alle sider av heraldikken kan tenkes behandlet både teoretisk og praktisk.

På fransk er uttrykket le système héraldique også brukt om de juridiske regler som gjelder for våpenskjold eller har gjeldt tidligere. På engelsk brukes uttrykket the law of arms om både de heraldiske regler for de ovennevnte delene av systemet, og om de rettsregler som gjelder for våpenskjold.

[rediger] Heraldiske regler

Heraldikken har regler som kan grupperes etter hovedtrekkene i systemet. Regler gjelder dermed for innhold, form, eierrelasjoner, fastsetting og bruksmåter for våpenskjold, samt for hva som kvalifiserer noe til å være våpenskjold, skjold, hjelm og andre grunnleggende elementer.

Reglene er basert på tradisjoner, praktiske brukshensyn, myndigheters og privates praksis samt enkelte rettsregler. Tradisjonene går tilbake til middelalderen, mens praksis og rettsregler har variert endel i tid og rom.

Rettsreglene er i dagens Norge hovedsakelig regler for offentlige våpen, men de innebærer dermed også forbud for private mot uhjemlet bruk av våpen som kan forveksles med offentlige våpen, segl og andre merker, i henhold til straffeloven § 328.

Heraldiske regler som har variert, er for eksempel kravene om få og rene fargeflater, én eller få figurer, og begrenset ytre utstyr ved skjoldene. I Norge praktiseres fra 1930-årene ganske strenge krav om enkelhet for innhold, form og utstyr i offentlige våpen. Lignende krav praktiseres i de andre skandinaviske landene, mens mer kompliserte våpen blir fastsatt i mange andre land. I noen grad har myndighetspraksis også påvirket privates praksis.

[rediger] Heraldiske faginstanser

I Norge hører statlige offentlige våpen under Utenriksdepartementet (riksvåpen med kongekronen, statsflagget) og militære myndigheter (avdelingsmerker, faner med mere), mens Riksarkivet er rådgivende instans for de kommunevåpen som blir fastsatt av regjeringen i kongelig resolusjon.

I Danmark og Sverige (Statsheraldikern) er heraldiske faginstanser knyttet til riksarkivene. I Sverige og Finnland er det også statlige heraldiske nemnder.

I Storbritannia er det fortsatt spesielle heraldiske myndigheter som regulerer, konstruerer og fastsetter våpenskjold (College of Arms i London og Lord Lyon King of Arms i Edinburgh). Noe lignende institusjoner finnes i Canada og Irland, samt med mer begrensede oppgaver i særlig Belgia, Nederland, Spania og Sør-Afrika.

[rediger] Heraldiske skrifter og foreninger

Heraldiske håndbøker og lærebøker blir ofte inndelt etter de nevnte hovedtrekkene i systemet. Skriftlige arbeider om heraldikk finnes allerede fra middelalderen (blant annet av Bartolus de Saxoferrato), og trykte bøker eller skrifter om heraldikk og/eller heraldiske emner finnes nå i de fleste europeiske land, Nord- og Sør-Amerika, samt Australia. Trykte skrifter om heraldikk finnes i Norge fra og med første del av 1800-tallet (av Conrad Nicolai Schwach), mens det senere er kommet en del artikler og bøker om både offentlig heraldikk (av blant annet Oluf Kolsrud, Hallvard Trætteberg, Knut Johannessen og Hans Cappelen) og privat heraldikk (av blant annet C. M. Munthe, Hans Krag, Hans Cappelen, Herman L. Løvenskiold og Harald Nissen).

I mange land er det idag egne heraldiske foreninger som utgir tidsskrifter og medlemsblader, bl.a. Norsk Heraldisk Forening med medlemsbladet Våpenbrevet. Det skandinaviske Heraldisk Selskap (Societas Heraldica Scandinavica), med sete i København, utgir Heraldisk Tidsskrift. Nordiske heraldiske konferanser blir arrangert annet hvert år (2005 i Oslo) av Heraldisk Selskap sammen med de nasjonale foreningene. Disse foreningene har egne nettsteder på internett. Svenska Heraldiska Föreningen har et aktivt diskusjonsforum med deltakere fra alle nordiske land: www.heraldik.se/forum/.

Internasjonale heraldiske kongresser og kollokvier arrangeres hvert annet år rundt om i verden, under medvirkning av de internasjonale organisasjonene Bureau permanent des congres internationale de généalogie et d'héraldique, l'Académie internationale d'héraldique (AIH) og Confédération internationale de généalogie et d'héraldique. Disse organisasjoner har også skandinaviske medlemmer og internasjonale kongresser har vært holdt i Helsinki, København og Stockholm.

[rediger] Nærliggende emner og områder

Andre systemer for kjennetegn som bare har noen av hovedtrekkene ovenfor, kan være kalt for heraldikk, så som de japanske kjennetegnene mon, de kommunistiske offisielle merkene som ikke brukes i skjold, visse afrikanske skjolddekorasjoner, greske skjoldmerker fra antikken og kjennetegn brukt i det gamle Egypt.

Noen bruker et mer utvidet begrep heraldikk, særlig det engelske begrepet Heraldry. Da tas med temaer fra annet arbeid som er typisk for herolder, særlig seremonier og titler. Det snevrere begrepet heraldikk knyttet til våpenskjold, blir da betegnet som Armory.

Det kan ofte være hensiktsmessig å behandle heraldikken, og heraldiske spørsmål, sammen med tilgrensede områder som flagglære (veksillologi), segl (sigillografi eller sfragistikk), symboler, bumerker, ordenstegn (insignologi) med flere.