Ridder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

To riddere fra omkring 1300, i en turnering med damer som tilskuere, Codex Manesse

En ridder var opprinnelig en kriger som var underlagt en adelsmann, eller en adelsmann som var underlagt en monark. Han hadde en god nok økonomi til å eie en eller flere hester, og til å gjøre krigstjeneste når monarken krevde det. Begrepet brukes mest om den europeiske tradisjon, men kan også brukes om krigere i rustning som kjempet til hest i andre kulturer. En kvinne av samme stand i middelalderen ble kalt frue.

Ridderne hadde ikke uniformer som soldater har i dag. De hadde ulike klær og våpen etter hvor mye de hadde råd til å kjøpe, og etter hvor i verden de hadde reist. De ridderne som hadde best utstyr og som viste seg dyktigst i strid fikk best betalt. Fyrster arrangerte turneringer som en form for sportsbegivenheter for riddere. Der opptrådte ridderne med krigsutstyr og kjennetegn slik som våpenskjold og lignende dekorasjoner på rustningsdeler og hestedekkener. Riddernes flotte og fargerike utstyr i turneringer, var en medvirkende årsak til utviklingen av den vest-europeiske heraldikken fra siste del av 1100-tallet.

I litteratur fra middelalderen er det knyttet mange idealiserende og romantiske forestillinger til en persons status som ridder. Disse gikk blant ut på at en ridder skulle følge og forsvare moralske krav, slik som beskyttelse av svakerestilte personer og personlig offervilje overfor andre personer. Kvinner ble skildret som svakere personer enn menn, og ridderne skulle opptre spesielt oppmerksomt, høvisk og elegant overfor kvinner. Vi bruker idag fortsatt uttrykket ridderlig oppførsel om en som er spesielt høflig og oppofrende, samt uttrykket hvit ridder om en som kommer inn og redder en annen, f.eks. på aksjemarkedet. I Danmark er brukt betegnelsene «hvit ridder» om en storkorsridder av Dannebrogsordenen og «blå ridder» om en ridder av Elefantordenen.

Det fantes fra middelalderen og framover også en del såkalte røverriddere som opprettholdt sin økonomiske status ved å være landeveisrøvere og sjørøvere.

En ridder kan være en betegnelse på et ikke geistlig medlem av en religiøs orden. Slike riddere skulle med våpen i hånd kjempe for å utbre kristendommen hos folk med annen religion.

I moderne tid brukes ofte ordet ridder om en person som har mottatt en fortjenesteorden, orden (utmerkelse). I Storbritannia kan høyere grader av visse fortjensteordener gi rett til å bruke tittelen Sir for menn og Dame for kvinner. Disse ordenstitlene er ikke arvelige. I Belgia, Luxembourg, Spania og Storbritannia blir spesielt utvalgte folk fortsatt tildelt adelskap som kan være arvelig. Disse tildelingene skjer offisielt av monarken, men de er bestemt av regjeringene. Disse adlede personene blir til dels omtalt som riddere.

Gruppen av riddere i et samfunn blir til dels kalt ridderskapet. I Sverige er det en gruppe adelen og ridderskapet som nå er en privat organisasjon og eier praktbygningen Riddarhuset i Stockholm, samt disponerer over store økonomiske fond.