Hemse stavkirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hemse stavkirke er en gjenfunnet palisadekirke[1] fra Hemse på Gotland. Før den nåværende Hemse kirke ble bygd fantes det på samme sted en stavkirke som ble oppført under den første kristne tiden på 1000-tallet. Kirkens kraftige og rikt utsmykkede eikeplanker var brukt som tregolv i dagens Hemse kirke. Denne stavkirken, eller palisadekirken som er den mer korrekte benevnelsen, er den eneste noenlunde komplette kirken som er gjenfunnet etter kristningstiden i Sverige. Den er nå lagret på Statens historiska museum i Stockholm.
Innhold |
[rediger] Dagens kirkebygning
Den kirken som står i Hemse idag er en steinkirke fra begynnelsen av 1200-tallet. Den er en erstatning for trekirken som ble for liten. Den har kor med apsidal avslutning, et høyt skip og tårn vest. Denne kirken har kalkmalerier fra ulike perioder.
[rediger] Forhistorien
Hemse kyrka ble i 1896 restaurert etter forslag fra arkitekt Erik Lallerstedt og byggmester Nils Pettersson. Noe av det første var å skifte ut gulvet i kirkens skip. Da oppdaget de at undersiden av de brede eikeplankene var runde. Den merkelige oppdagelsen gjorde at byggmester Pettersson meldte fra til Riksantikvarieämbetet, som sendte dr Emil Ekhoff for å klarlegge hva bakgrunnen kunne være.
I sitt arbeide Svenska stavkyrkor skriver Ekhoff:
«Samma dag jag erhöll meddelandet, nedreste jag till Gotland och befann mig följande förmiddag vid Hemse kyrka. En del av virket låg ännu på sin plats i golvet, det övriga var utfört på kyrkogården. - Någon tvivel om, att detsamma ursprungligen utgjort en byggnad, kunde, som sagt, ej finnas och all sannolikhet talade för, att denna varit efter stavkonstruktionens principer, att den varit en kyrka - således en stavkyrka - säkerligen föregängaren till den nuvarande stenkyrkan och utan tvivel det första kristna templet på platsen, allt antaganden vilka ett närmare studium av förhållandena skulle komma att besanna. Fyndet var således av allra största intresse och genom prisvärt tillmötesgående från Hemse församlings sida blev Vitterhets Akademien i tillfälle att inköpa allt det gamla virket, som avgick redan den 11 påföljande september till Statens Historiska Museum.»
Alle de bevarte plankene ble gransket for å finne ut hvordan den opprinnelige kirken så ut, og resultatet av arbeidet publiserte Ekhoff i 1914-16 som boken Svenska stavkyrkor.
Det enorme puslespillet ble rekonstruert i Nationalmuseets bygning på Blasieholmen, men hele kirken ble alt for stor. Kun vestfasaden med portalen fikk plass og først i 1941 fikk hele bygningen plass i Historiska museets nye lokaler vid Narvavägen.
[rediger] Materialer
Funnet bestod i hovedsak av grove materialer av eik
- Seks grove bjelker (sviller) av varierende lengde og med nesten kvadratisk gjennomskjæring
- To bjelker (stavlegjer) av noe mindre dimensjoner med rektangulær gjennomskjæring
- Trettiåtte ca 3 meter lange planker (tiler) med "plankonveks" gjennomskjæring
- Seks kortere biter (tiler) av samme type som forrige
- En lang bred planke (tile) med en plan side, den andre svakt konveks
- To rikt utskjærte konvekse planker (portal) og et stykke av en lignende planke
- Ett tynnere bord (fjær)
- En plan planke med en not i den ene siden
- Ett gjennomskåret ornament
- Ett søylekapitel (midtmast?) av furu
- En planke med innskårete sirkler av furu
På enden av svillene er det utskjæringer og tapper for sammenføyning med motstående svill, og på oversiden en 5-6 cm dyp not. Svillene er ikke tjærebeisede, noe som tyder på at de har ligget innenfor palisadekledningen.
Det er kun to stavlegjer som er ca 9 meter lange og av eik, 35 x 17 cm i tverrsnitt. Langs oversiden er det tatt ut 9 anlegg for taksperrer, og de to ytterste er noe større enn de midterste. Langs undersiden er det en langsgående not for veggtilene. Yttersiden har ornamenter, fem sirkler som er plassert som kors. Det er spor av tjære på utsiden.
Det er et furustykke som har samme sirkelmønster som kapitelet. Langs den ene kanten er en fals, som i begge ender avsluttes i en bred nedskjæring. Denne planken er også uten spor av tjæring, på samme måte som kapitelet.
Veggtilene ble ganske sterkt ødelagt når de ble lagt ned som gulv. Ingen av plankene er uskadet, dels er de kappet, dels er de flathogd. Dette kommer av krummingen de hadde som gjorde det vanskelig å bruke dem slik de var. Tilene er brede og tykke, med en plan og en naturlig rund side. Øverst har tilene en noen centimeter bred tapp som løper i hele tilens bredde. Tilen er avhogd slik at den spisser fra full tykkelse og ned til denne tappen. Langs langsidene har tilene en 4-5 cm dyp og 3-4 cm bred not hvor det felles inn en løs fjær for å gi tetting. For å få tilene til å passe som golvplank er noten hogd vekk på noen av tilene.
Alle veggtilene har ornamenter på utsiden, ved at sirkler er preget i tilene. Disse preget i grupper på seks og står som oftest nær toppen av tilen. Den samme ornamentikken finnes også på stavlegjet. Samme ornamentikk er også å finne på bord i Alskogs kyrkas tårn. Disse er antatt å ha vært veggtiler i en tidligere stavbygd konstruksjon. I tillegg er denne formen for ornamentikk vanlig på møbler fra middelalderen.
De fleste av veggtilene har spor av tjære. Ekhoff mener at mengden tjære på de enkelte tilene kan si hvor på bygget de var i bruk, på nordsiden eller på sydsiden. På nordsiden har tjæren lagt seg over og nesten skjult ornamentikken, mens den på sørsiden er helt borte. Ekhoff mener at dette, og andre slitasjeskader, indikerer at kirken har stått i lang tid.
[rediger] Portalen
Portalen er dessverre sterkt ødelagt etter at den ble nedlagt som gulvplank. Det som har overlevd er to ornamenterte sideplanker, og en liten bit av bordet som dannet overstykket. Det er tydelig at motivet har fellestrekk med dyremotiv som vi finner på runesteiner. Deler av motivet har også påfallende likhetstrekk med portaler fra andre stavkirker slik som Torpo stavkirke. Plankene i portalen er føyd inn i bygget på samme måte som de andre tilene, med not langs siden og løs fjær. Den største, venstre portalplanken har på innsiden spor etter gangejern.
Slik den rekonstruerte kirken fremstår så virker portalen feilkonstruert. Ornamentikken rett over døråpningen på venstre side burde fortsette fortsette i en vesentlig mer sammentrykt bue og ikke vært fullt så lik en klassisk rundbue.
Det ble funnet et tilsvarende utskåret trestykke som ikke har noen tydelig funksjon. Det er antatt at dette har hørt til utsmykningen og har vært på kirkens tak selv om en mangler faste referansepunkt for en slik antakelse.
[rediger] Grunnplan
Svillene var bevart i full lengde så det gjør det mulig å rekonstruere byggets lengde og bredde. En av stokkene mangler, svillen som skal ligge mellom skipet og koret. I tillegg mangler halvparten av svillen i korets søndre vegg. Kirkens indre måler 11,1 meter, navet er 7,7 meter langt og 4,6 meter bredt, koret er 3,4 meter langt og 3,1 meter bredt.
Svillene er ikke hogd i hverandre som i et tømmerhus men er halvskjært i hverandre og plugget sammen.
Svillene viser ikke bare byggets mål man angir også hvor inngangen var. En åpning som måler 85cm er uten not i svilla og det er antatt at portalen stod der. det finnes ingen andre merker etter noen dør. Det er heller ikke funnet spor etter noen korinngang men da det mangler et stykke av korets søndre svill så kan en inngang ha vært der.
[rediger] Veggene
Stavkirkens vegger kan fra det bevarte materialet rekonstrueres tilnærmet fullt ut, med unntak av sammenføyningen i hjørnene. Alle veggtilene har not på begge sider, og en tynnere løs fjær har føyd de sammen. Noen rester satt igjen i veggtilene når de ble funnet og en hel slik løs fjær ble også funnet.
En viktig detalj er at svillen var utstyrt med not. Det er antatt at tilene har hatt en tilsvarende fjær eller «leppe» som har stått i denne nota men denne er avskåret. En slik hengende konstruksjon er tilstrekkelig når materialene er såpass tunge. Det er heller ikke funnet hull etter noen form for nagling av tilene. Konstruksjonen beskytter svillen mot vær og vind og kun tilene trenger tjæring.
Relativt lite er kjent om hjørnekonstruksjonen. Det eneste som synes klart er at staver slik de er kjent i norske stavkirker ikke ble brukt. Ekhoff vurderte flere alternativer men landet på en løsning med Greensted Church som forbilde. Her er hjørnestavene kraftige stolper som er avhogd i vinkel slik at spissen vender inn og yttersiden er avrundet. Hjørnestavene hviler i svillens not på samme måte som de andre tilene. Om de var spisset oppe er uvisst.
Tilene rakk ikke opp i gavlen, men ble avsluttet av en stavlegje. Det ble ikke funnet noen materialer fra gavlene som kan forklare hvordan de så ut. Man kan likevel anta at slektskapet med norske stavkirker gjør at konstruksjonen hadde likhetstrekk. Muligens var gavlen kledd med tynnere materialer selv om en vet lite om dette.
[rediger] Korets kobling med skipet
I mange av de norske stavkirkene brukes det to staver i overgangen mellom kor og skip. Disse står på skipets østre svill, i korets hjørner i nordvest og sydvest. I Hemse brukes ikke denne teknikken men en tile med en ekstra not. En av disse er bevart og viser tydelig hvordan sammenføyningen var gjort.
Tilen har på den runde yttersiden en ekstra not som passer med en annen veggtile og som løper i hele tilens lengde. Det er tydelig at dette er konstruksjonen for koret da det ikke finnes andre fremstikkende elementer slik som abside, sakristi eller våpenhus. Den bevarte tilen mener Ekhoff at har stått i korets sydvestre hjørne.
Korets ytterhjørner er antatt å ha hatt samme konstruksjon som skipet.
Veggtilenes opprinnelige lengde, og dermed skipets høyde, har Ekhoff beregnet til 4,20 meter, med stavlegje 4,45 meter. Korveggene er beregnet til 3,60 meter, 85 cm lavere enn skipet. Dette kan sammenlignes med høydeforskjellen i Hedared stavkirke som er omtrent 90 cm.
På tross av at materialet er rikt er det mange åpne spørsmål. Fantes det åpninger for å slippe inn lys? Hvordan var taket konstruert? Ekhoff sier etter sammenligninger med norske stavkirker at høyt plasserte runde åpninger var det mest sannsynlige. Han mener at vinduer med glass var lite vanlig i Norden på denne tiden og at lys i rommet kom fra vokslys. I det bevarte materialet finnes det ikke spor etter vinduer.
[rediger] Tak
Ekhoffs rekonstruksjon har en takstol av samme middelaldertype som i Garde. Det opprinnelige taket er ikke bevart så usikkerheten om konstruksjonen er stor, og bare noen få opplysninger kan leses ut av materialet. Stavlegjene fra nordre og søndre veggen har utsparinger for syv takbjelker. Disse har også ekstra spor som indikerer at bjelkene har hatt ytre hoder som har vært med på å holde veggene på plass.
De norske stavkirkene har takstoler som er rikt dekorerte men ingen er så gamle som Hemse. Dette gjør det vanskelig å gjøre direkte sammenligninger. Isteden virker det riktig å gjøre som Ekhoff å bruke en middelaldersk takstol fra Garde. Han har i sin rekonstruksjon av yttertaket antatt at det var langsgående planker, og påpeker at dette er brukt på noen av de eldste norske stavkirkene. I Garde finnes mye av dette undertaket under et dekke av tjæret spon. Ekhoff mener at den samme metoden kan være brukt på Hemse.
Det finnes en gjenværende terningkapitel av furu, utført i ett med en kort stav. På de to uskadde sidene av kapitelet er det sirkelornamenter, på samme måte som på veggtilene. Kjernen i stokken er gjennomboret med et ca 4,5 cm stort gjennomløpende hull. Fra dimensjonene virker det sannsynlig at staven var like høy som langhusets vegger. Ekhoff antar at denne kan ha vært med på å bære takstolen, men at den er satt opp senere. Takbjelkene virker noe underdimensjonerte og trengte kanskje understøtting.
Den kan likevel være reist sammen med resten av bygget. I noen av de norske stavkirkene bæres takstolene av stolper med tilsvarende kapitel. Slike frittstående stolper finnes først og fremst i stavkirker med et opphøyd åpent midtrom men i enkelte kirker finnes et unntak. Det er kirker av midtmasttypen, slik som Uvdal stavkirke, som har en midtmast som bærer en takrytter. I disse tilfellene er takrytteren et ekte tårn. Kanskje kan det gjenværende kapitelet indikere at Hemse stavkirke har hatt et slikt lite tårn.
[rediger] Referanser
- ^ Stavkirker, stolpekirker og palisadekirker blir ofte omtalt som en risvärkskyrka på svensk.
[rediger] Litteratur
- Ahrens, Claus, Die frühen Holzkirchen Europas, Stuttgart 2001. ISBN 3-8062-1397-6
- Lagerlöf, Erland and Svahnström, Gunnar, Gotlands Kyrkor, Kristianstad 1991 ISBN 91-29-61598-4
- Lindgren, Mereth, Lydberg, Louise, Sandstrøm, Birgitta og Waklberg, Anna Greta, Svensk Konsthistoria, Kristianstad 2002, ISBN 91-87896-52-4
- Ekhoff, Emil, Svenska Stavkyrkor, Stockholm 1914-1916
