Hafez Assad
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hafez al-Assad (arabisk: حافظ الأسد) (født 6. oktober 1930 i Qardaha, Syria, død 10. juni 2000) var president i Syria fra 1971 frem til hans død i 2000. Assads styre stabiliserte og konsoliderte makten i Syria etter tiår med politisk ustabilitet og flere kupp. I 2000 ble han etterfulgt av sin sønn Bashar al-Assad.
Assad tilhørte den muslimske minoriteten alawiter, som utgjør ca 11,5% av befolkningen i Syria. Han vokste opp i landsbyen Qardaha, nær Latakia. Assad var den første i sin familie som tok høyere utdannelse. 16 år gammel ble han medlem i Baath-partiet, i 1946. Siden hans familie ikke hadde økonomi til å gi ham universitetsutdannelse, gikk han inn i det syriske militærakademiet hvor han gjennomførte høyere utdannelse. Han var talentfull og fikk derfor anledning til han trene i det sovjetiske militæret. Han steg i gradene og ble en viktig figur.
I 1966 gjennomførte Baath-partiet et statskupp og fjernet med det alle andre partier fra regjeringen. Assad ble utnevnt til forsvarsminister og fikk med det stor innflytelse over regjeringens politikk. Etter en intern maktkamp i det styrende Baath-partiet i 1960-årene, vant den militære vingen over den sivile. Assad grep makten gjennom et kupp i november 1970. I 1991 ble han som eneste kandidat valgt til sin fjerde sjuårstermin som president. Assad stabiliserte i sin styringsperiode Syria med hard hånd, bygde ut militæret og gjennomførte omfattende reformer. Assad tilhørte gruppen av de mest innflytetsesrike lederne i Midtøsten og har tradisjonelt vært en av de mest uforsonlige motstanderne av Israel. I 1994 signalisterte han vilje til å vurdere en overenskomst med Israel.
Assad snudde sin religiøse minoritetsbakgrunn til en fordel. Tradisjonelt sett har alawitene ikke hatt nasjonal politisk makt i Syria, og mange sunnimuslimer beskylder alawiter for å være vantroende. Assad hadde derfor ikke en maktbase tilsvarende hans politiske konkurrenter. Samtidig hadde flertallet lettere for å akseptere Assad som representerte en religiøs minoritet, enn å akseptere representanter fra de større religiøse gruppene som tradisjonelt har konkurrert om politisk makt. Assads styreform favoriserte ikke én av de religiøse hovedgruppene fremfor andre, men skapte en relativt sekulær syrisk stat. Regimet har imidlertid vært preget av at alawiter lojale til Assad har vært overrepresentert i maktposisjoner.
Assad var ved sin død den hittil lengste sittende presidenten i Syria, og han ble etterfulgt etterfølger av sin egen sønn, Bashar al-Assad. Assad døde av et hjerteinnfarkt han fikk mens han snakket i telefonen med den libanesiske presidenten Emile Lahoud. Det var opprinnelig hans eldste sønn, Basil al-Assad som var utpekt til å etterfølge ham som president, men han omkom i en bilulykke i 1994. Hans andre sønn, Bashar, gjennomgikk etter dette en intensiv militær og politisk trening for å være forberedt på presidentrollen. Hafez-al Assad er gravlagt sammen med Basil i et mausoleum i hjembyen Qardaha.
[rediger] Eksterne kilder
Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, 3. utgave, 2. opplag, 1998