GPRS
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
General Packet Radio Service (GPRS) er en standard for trådløs mobilkommunikasjon, og etterfølgeren til GSM.
Mens GSM har en maksimal dataoverføringshastighet på 9,6 kbps. (inntil 38,4 kbps. med HSCSD), er makshastigheten til GPRS på 171,2 kbps. Dette er imidlertid en teoretisk øvre hastighet, den praktiske begrensingen er på ca 40 kbps på grunn av begrensing i mobilene. GPRS ble introdusert i Norge i begynnelsen av 2001. GPRSer en pakkesvitsjet teknologi (GSM er linjesvitsjet), som gir en forbindelse som alltid er på, dvs. at man kan motta e-post, surfe på Veven, e.l. uten å måtte koble seg opp først. I stedet for tellerskritt betaler man enten en fast månedsavgift eller for de datamengdene som blir overført. Her i Norge er det det siste betalingsalternativet som benyttes. Mobiltelefoner som støtter GPRS kalles gjerne GPRS-terminaler, og støtter et visst antall såkalte tidsluker opp og ned. I GPRS-alternativet som tilbys av bl.a. Netcom er en tidsluke på 13,4 kbps. Hvis en telefon da støtter f.eks. 2+1 tidsluker, betyr dette at den gir en hastighet på 26,8 kbps. for mottak, og 13,4 kbps. for sending av data. Brukerne i GPRS-nettet deler på kapasiteten som er tilgjengelig, slik at ytelsen i praksis kan variere i den tiden man er oppkoblet. Dersom all kapasitet på basestasjonen er oppbrukt, vil taletrafikk ha prioritet fremfor data -- og dataoverføringshastigheten vil synke. GPRS er en såkalt 2,5G teknologi, mens UMTS er 3G -- eller tredje generasjon.
