Gasskraft
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gasskraft omfatter ulike teknologier for å produsere elektrisitet ved forbrenning av naturgass.
I et gasskraftverk omdannes kjemisk energi i naturgass til elektrisitet. Prosessen er (forenklet) at luft suges inn og komprimeres til høyt trykk i en kompressor. Luften blandes med naturgass i et brennkammer, hvor det pågår en kontinuerlig forbrenning. Den varme forbrenningsgassen slippes inn på gassturbinen, hvor den gradvis ekspanderer, og trykk og temperatur synker. Energi som frigjøres under ekspansjonen, overføres til mekanisk energi via turbinens aksel.
Det er denne akselen som driver både kompressoren og en generator som produserer elektrisitet.
Virkningsgraden, det vil si den mengde elektrisitet som blir produsert i forhold til den energimengde som finnes i naturgassen, er beregnet til 58 % for de gasskraftanleggene som er planlagt på Kårstø og Kollsnes.
Innhold |
[rediger] Gassturbin
I gassturbinen genereres det elektrisitet. Dette skjer ved at varme forbrenningsgasser ekspanderer. Det er disse forbrenningsgasser som driver gassturbinen rundt. Gassturbinen er koblet til en generator, som produserer elektrisitet.
[rediger] Kombikraftverk
I kombikraftverk benyttes kombinasjonen av gassturbiner og dampturbiner.
[rediger] Forbrenningsmotorer
Forbrenningsmotorer er beregnet for elektrisitets- og eventuelt varmeproduksjon. Forbrenningsmotorer kan benytte seg av mange ulike typer brensel. Mest vanlig er diesel, fyringsolje og diesel/gassblandinger
[rediger] Brenselcelle
Det finnes mange ulike systemløsninger. I de gasskraftverkene som planlegges i Norge er det forutsatt en kombinasjon av dampturbiner og gassturbiner.