Fullmakt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En fullmakt innebærer at en person (fullmektigen) har myndighet til å opptre og handle på en annen persons (fullmaktgiverens) vegne, eller i hans sted. Fullmakten kan være begrenset til en spesiell handel eller avgjørelse, eller av mere generell karakter. Disposisjonen som fullmektigen foretar er å betrakte som en disposisjon foretatt av fullmaktsgiveren.
Fullmakten kan være skriftlig eller muntlig. Dersom den er muntlig, må den enten bekreftes av vitner, eller av fullmaktsgiveren selv direkte ovenfor kontrahenten eller i etterkant til kontrahenten eller andre. Har fullmektigen handlet innenfor fullmaktens rammer, blir disposisjonen bindende for fullmaktsgiveren, selv om fullmektigen har handlet i strid med fullmaktsgiverens instrukser, med mindre tredjeparten (den som avtalen ble inngått med) kjente til eller burde ha kjent til dette.
Klassisk eksempel på fullmakt er en skipskapteins mulighet til å handle på vegne av rederen. En prokurist i et firma har likeså bestemte fullmakter til å opptre på vegne av firmaet ved inngåelse av avtaler.
«Avtaleloven» av 31. mars 1918, kapitel 2, har regler om fullmakt.
