Froan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Froan, Froøyene eller Froværet ligger i Frøya kommune i Sør-Trøndelag, og er en gruppe øyer i havet vel 40 kilometer vest for Fosenhalvøya. Navnet Froan kommer trolig av «fraade», som en betegnelse på havets skumming når det slår mot land.
Froan utgjør en den av en øyrekke nord-vest for øya Frøya med fiskeværene Sula, Bogøy og Mausund i sør, videre Gjesingen, så Froan, for deretter å ende ytterst i det gamle fiskeværet Halten og Halten fyr.
To av Froøyene, Sørburøy og Sauøy, har permanent befolkning om enn lav, rundt 60 personer. Sørburøy har barne- og ungdomsskole med vel 10 elever, med nettbasert undervisning i enkelte fag i samarbeid med Norsk nettskole. Det drives oppdrettsvirksomhet i området. Froan kapell på Sauøy ble byggd i 1904.
Det er betydelig tilflytning til øyrekken i sommerhalvåret.
Froan består av flere hundre øyer, foruten en mengde homer og skjær. For det meste er øyene lave og småkupperte, med Kunna på 49 moh. som det høyeste punktet. Noen av øyene har små innskjøer eller tjern som resultat av tidligere tiders torvuttak for brensel. Noen få av øyene har beiteland og dyrket areal, og det holdes sauer på Sauøy.
Innhold |
[rediger] Væreiere
I 1694 solgte den dansk-norske kong Christian V Froøyene til stiftsmann og justisråd Hans Kaas i Trondheim. Henrik Borthen kjøpte Froværet i 1779, og hans familie solgte været videre i 1923 til staten som solgte videre til oppsitterne få år etter.
[rediger] Bosetning
Gamle boplasser på øyene viser tidlig befolkning. Folk fra øya Nordbuan (nå fraflyttet) regner sin slekt fra Svartedauen, da folk flyktet hit ut.
Det finnes imidlertid ingen faste holdepunkter til fast bosetning før første halvdel av 1700-tallet. Trolig var det fastboende på Halten før det. Det finnes kilder som sier at Halten ble benyttet som fiskevær helt tilbake til 1548. Rike fiskeforekomster bidro til befolkningsvekst og en enorm befolkning i høysesongen som gjorde Halten til det største og viktigste fiskeværet i Fosen. På det meste skal 900 mann overnattet i skreisesongen tidlig på året.
Befolkningsutviklingen har vært markant opp og nedadgående. I 1865 bodde det 190 mennesker i Froan og i 1900 var dette økt til 272. Folketallet gikk raskt tilbake etter andre verdenskrig. I 1960 bodde det over 400 mennesker i Froan, i 1970 vel 300, i 1983 vel 130 og i 1992 75 personer.
[rediger] Leveveier
Folk i Froan har levd av fiske og det lille landsbruksjorda og få husdyr kunne gi. I tillegg var jakt på sel og fugl viktig, men særlig egg og dunsankningen som ble drevet i svært organiserte former. Tidligere væreier Borthen organiserte det hele slik at innbyggerne fikk sine øyer de kunne sanke på. Folk fikk beholde eggene, Borthen selv tok duna. Rettighetene til egg og dunsankning ble flere ganger rettslig bekreftet ettersom det til tider var stor tilstrømning fra folk utenfra. Dokumenter viser at fredlysning blant annet skjedde i 1756, 1781, 1801 og i 1810.
[rediger] Naturreservat
Froan har det største sammenhengende havområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året.
Det er båtforbindelse mellom Froan og Sistranda på Frøya et par ganger i uka, noe oftere i sommerhalvåret.
