Frimureri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dødningehodet med knokler symboliserer død og gjenfødsel for frimurerne.

Frimureri er esoteriske læresystemer som baserer seg på innvielse gjennom ritualer i såkalte frimuererlosjer, det vil si lokale foreninger, (losjer), som er organisert i ulike storlosjer.

I motsetning til hva mange tror, finnes det ingen internasjonal organisasjon som styrer alle frimurerlosjer. Det er imidlertid en del samarbeid over landegrensene, spesielt der losjene praktiserer det samme læresystemet. Medlemmene instrueres gradvis i visse idealer av moralsk og metafysisk karakter gjennom en serie hemmelige ritualer. I de fleste greiner av frimureriet har man en felles tro på et høyeste vesen.

[rediger] Historie

Frimureriet har utviklet seg fra middelalderens murerlaug, som etterhvert begynt å ta opp ikke-murere som medlemmer. Det første sikre eksempelet på at dette har skjedd var i Edinburgh i Skottland, der John Boswell ble innviet som "ikke-operativ" murer i år 1600.

Det moderne frimureriet begynnelse tidfestets likevel gjerne til 1717, da sju losjer i London sluttet seg sammen til den første storlosjen. I løpet av få årtier spredte virksomheten seg til alle deler av Europa og de europeisk koloniene.

De lukkede frimurerlosjene egnet seg godt til hemmelige diskusjoner av ulike slag, og ble snart mistenkt for å være arnesteder for politiske konspirasjoner. Frimurerelosjene spilte blant annet en viktig rolle i den franske revolusjon i 1789 og seinere. I nyere tid er det eksempler på at firmurerlosjer har blitt knyttet til rasistiske eller kriminelle organisasjoner, ref. fremveksten av KuKluxKlan i USA og den italienske P2-losjen (Propaganda Due). Sistnevnte var knyttet til den italienske mafiaen og involvert i svindel av blant annet Vatikanbanken på 1990-tallet.

I Norge er det forbudt å diskutere religiøse og politiske stridsspørsmål i losjene.

Også religiøse hemmeligheter har vært diskutert i frimurerlosjene, og flere av høygradssystemene er knyttet til særlige okkulte og metafysiske kunnskapssystemer.

Mange losjer hevder at frimureriet stammer fra middelalderens Tempelridderorden. Da tempelridderne først på 1300-tallet ble undertrykt i Frankrike og andre steder på kontinentet, skal ordenens hemmelige tradisjoner ha blitt videreført av tempelriddere som flyktet til Skottland. En tradisjon sier dessuten at frimureriet har røtter tilbake til oldtidens mysteriesamfunn og urkristendommens brorskap,

[rediger] Symbolikk

Passer og vinkelhake er viktige symboler for frimuriets symbolske arbeide. "G" kan stå for Gud

Gjennom innvielsene blir medlemmene instruert i et symbolsk kunnskapssystem. Murerfagets verktøy brukes som symboler - den rette vinkel og loddsnora skal betegne rettskaffen oppførsel, mens en utilhugget stein representerer det uforedlede mennesket og en tilhogd, kubisk byggestein det fullkomne mennesket.

Gud betegnes som Den Trefold Store Byggmester. Kandidaten får høre beretningen om hvordan byggmesteren Hiram Abiff ble drept under arbeidet med å bygge Kong Salomos Tempel i Jerusalem. Denne fortellingen utvikles videre for hver ny grad. De tilhørende håndgrep, passord og spesielle positurer bidrar dels til å forsterke ritualet i losjen og dels til at frimurere kan gjenkjenne hverandre utenfor losjene.

Frimureriets symbolsystemer har inspirert mange kunstverk, blant annet Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, der et hovedtema er hvordan den maskuline mystikk seirer over den kvinnelige.

[rediger] Ritualer

Frimureriet er en lukket, rituell sammenslutning. For å bli medlem må man gjennomgå en innvielse. Frimurerordenen er organisert i ulike grader, og det er et nytt innvielserituale for hver grad.

Grunnlaget, som alle frimurersammenslutninger praktiserer, er de tre gradene lærling, svenn og mester, ofte kalt "det blå frimureri" eller Johannes-gradene. Disse betegnes som første, andre og tredje grad.

I tillegg finnes det en lang rekke tilleggsgrader, såkalt høygrader, som har høyere nummer, i enkelte tilfelle helt opp til 97. Høygradene er organisert i ulike hierarkier som kalles høygradssystemer. Frimueriet i Norge følger det som kalles "Det Svenske System", og omfatter i alt 12 grader, inkludert Stormesteren. Andre utbredte høygradssystenmer er "Det skotske Systemet", "Grand Orient" og "Memfis og Mizraim-ritene".

Mange ulike organisasjoner har utviklet ritualer som bygger på frimureriet. Dette gjelder en rekke såkalte "vennskapelige samfunn", som Lions Clubs International og Rotary, og dessuten flere avholdsorganisasjoner som IOGT (International Order of Good Templars) og Tempelridderordenen. Odd Fellow er en av flere andre losjer med ritualer og legendemateriale som kan likne på det vi finner i Det Svenske Systemet.

Flere okkulte og magiske sammenslutninger anvender også liknede ritualer som frimureriet, og noen av disse tar bare opp frimurere som medlemmer.

[rediger] Losjer

I motsetning til hva folk flest tror møtes ikke frimurerne i en losje, de møtes som en losje (på samme måte som de kristne, som møtes som en menighet).

I større lokalsamfunn kan det være flere losjer, som gjerne bruker de samme lokalene, ordenshuset. Lokale losjer er vanligvis sammensluttet i større organisasjoner, som kalles storlosjer. Der det er lokale losjer tilsluttet ulike storlosjer forekommer det likevel at de bruker de samme lokalene.

[rediger] Medlemskap

Mens frimureriet i Norge bare aksepterer kristne menn som medlemmer, er det ulik praksis i andre losjesystemer. De fleste losjer i verden aksepterer menn fra ulike religioner, så som kristne, jøder, muslimer, buddhister, osv. Dette kan variere noe fra losje til losje, avhengig av hvilken gren av frimureriet de tilhører.

Enkelte losjer tar også inn ateister, men de fleste krever at man tror på et høyeste vesen, et begrep man kan dra ganske langt. Den mest utbredte frimurerretningen i Skandinavia, "Det Svenske System", tar kun inn kristne.

For å være frimurer må man:

Være mann (kvinnelosjer eksisterer også).
Tro på et høyeste vesen (noe avhengig av losjen).
Være nådd minstealderen (24 i Norge).
Ha en ordnet økonomi.
Være ustraffet (ikke dømt til fengselsstraff).
Være psykisk og fysisk frisk og med god moral.
Være fri (ikke slave).
Av egen fri vilje søke medlemskap gjennom (i Norge) en person som er medlem av minst tredje grad.

Det at enkelte losjer tar inn kvinner er fortsatt et kontroversielt tema.

[rediger] Kritikk mot frimureriet

Frimureriet har vært kontroversielt gjennom hele sin historie. Katolsk kirkerett forbyr katolikker å være medlem i frimurerlosjer. Også andre kirkesamfunn har tatt avstand fra frimureriet.

I kommunistiske og fascistiske stater har frimureriet vært forbudt og medlemmene forfulgt.

Mange har også vært kritiske til frimueriet lukkede organisasjonsform, som innebærer at medlemskap ikke er åpent for enhver.

Mens frimureriet særlig i katolske land har vært ansett som samfunnsnedbrytende, har det i protestantiske land utviklet seg til et ledd i overklassens selskapskultur. Kritikere legger vekt på at medlemmene ofte er eldre, veletablerte menn, med viktige posisjoner i samfunnet som dommere, leger, prester og bedriftsledere.

Frimurerordnene har blitt kritisert for å være et hemmelig nettverk hvis medlemmer hjelper hverandre uten at omverdenen er klar over det. Den norske Frimurerordenen har dog lover som forbyr medlemmer å henvise til sitt medlemskap i den hensikt å oppnå fordeler foran andre. I dag er medlemmene rekruttert fra nær sagt alle samfunnslag og yrker.

I England var det i 1999 en stor sak med at dommerne i høyesterett ikke ville fortelle hvem som var medlemmer av de forskjellige ordnene. Det ble sett på som et stort demokratisk problem.

Da Kjell Magne Bondeviks 2. regjering kom til makten i 2001, med Svein Ludvigsen som fiskeriminister, ble Ludvigsen presset til å melde seg ut av frimurerlosjen eller gå av som minister. Dette skyldtes i hovedsak påstander om inhabilitet. Også NRK-sjef John Gordon Bernander har blitt kritisert for sitt medlemskap.

[rediger] Frimureri i Norge

Den Norske Frimurerordens stamhus i Oslo

Johannessalen, Stamhuset Oslo

Den Norske Frimurerordens våpen

Den Norske Frimurerorden ble stiftet i 1749 og innførte «Det Svenske System» i 1819. Ordenen har omkring 80 losjer og 18 300 medlemmer (2005). Den har har en kristen profil. Medlemslistene blir offentliggjort i Frimurermatrikkelen. Den første stormesteren var Morten Leuch. Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens stormester. Gottfried Conradi tok over etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydelige stormester. Nåværende stormester er Ivar A. Skar, som ble valgt høsten 2005.

Fra 1882 til 1947 fantes det også en del «humanitære frimurerlosjer» i Norge, underlagt Storlosje Polarstjernen i Trondheim. I 1947 ble de «humanitære frimurerlosjene» innlemmet i Den Norske Frimurerorden.

Det har også vært flere losjer av frimurerordenen Le Droit Humain i Norge, blant annet i Oslo og Trondheim. Idag eksisterer bare én losje i Stavanger. Denne ordenen innvier både kvinner og menn, og har hatt nær tilknytning til Teosofisk Samfunn.

[rediger] Det svenske system

Arbeider i tre skifter: Johannes-skiftet: 1. - 3. grad. Andreas-skiftet: 4. - 6. grad. Kapitlet: 7. - 10. grad. Dessuten tildeles de brødrene som styrer Ordenen 11. grad. Stormesteren er den eneste med 12. grad.