Fremmedgjøring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Fremmedgjøring er en prossess som fører til at verden på en uønska måte framstår som fremmed for mennesket. I skjønnlitteraturen kjenner vi dette fenomenet kanskje best fra Franz Kafkas roman «Prosessen», der hovedpersonen innvikles i en kompleks juridisk prosess som vedkommende overhodet ikke forstår noe av.
Mest kjent er kanskje Karl Marx' teori om fremmedgjøring, som bygger på en kritikk av Hegel og de "unge hegelianerne", særlig Ludwig Feuerbach. Den går ut på at det i moderne industrisamfunn er slik at produktet en arbeider produserer blir skilt fra arbeideren, fordi det er kapitalisten som eier produktet og kontrollerer produksjonsprosessen. Produktet framstår derfor for arbeideren som noe "fremmed", og som hun eller han ikke har kontroll over. I og med at det ifølge Marx er gjennom arbeidet mennesket omformer verden, innebærer det at dersom arbeidet blir fremmedgjort for arbeideren, vil også verden bli fremmedgjort for henne eller han.
Karl Marx mente at fremmedgjøringen kan deles i to:
1. Lønnsarbeidet: (å arbeide for andre). En sosial institusjon som umuliggjør menneskelig selvstendighet eller autonomi. Den frie, kreative delen av arbeidet tilhører kapitalisten. Arbeiderne må jobbe med overenkle ting som overhodet ikke utfordrer kreativiteten. Arbeidet blir ikke et mål i seg selv, men et middel for å overleve.
2. Arbeidssituasjonen:
• Arbeidsprosessen – man føler seg overvåket/kontrollert. Lite innsikt i hele prosessen, arbeider bare med en liten del av hele produksjonen. Kan få en følelse av maktesløshet. Arbeideren har lite autonomi, og opplever å bli overvåket og kommandert. Arbeidet føles meningsløst.
• Fra produktet. Mangel på interesse eller innsikt fra arbeidsgiveren og arbeideren. Kan ikke sette sin egen ære eller stolthet i at det er et godt produkt. Mangler interesse i det produktet som produseres. Har ingen større hensikt enn å få arbeidet unna.
• Fra egne evner. Rutinepreget og kjedelig over tid. Ingen utfordringer, ingen mulighet for selvrealisering. Det som skiller mennesket fra dyr er dets evne til å utvikle seg gjennom egen virksomhet, mennesket har skapende evner. Under fremmedgjøring kan ikke arbeideren utvikle seg eller lære noe nytt.
• Fra andre mennesker. Arbeiderne føler likegyldighet i forhold til hverandre. Lite menneskelig fellesskap. Likegyldighet ovenfor de andre. Tilbaketrekning og intriger. Falsk vennelighet, aggresjon og kjeft som resultat.
