Frederik Stang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frederik Stang

Frederik Stang (skrev Friederich frem til begynhnelsen av 1830-årene) (født 4. mars 1808 i Stokke, død 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen statsminister.

Frederik Stang begynte på jusstudiet som 16 åring og tok eksamen som 20-åring. I en alder av 22 ble han ansatt som foreleser i jus ved Universitet i Oslo. I 1833 ga han ut et betydningsfullt verk om norsk konstitusjonell rett, Systematisk Fremstilling af Kongeriget Norges constitutionelle eller grundlovbestemte Ret.

Stang startet privat praksis i 1834 og han fremsto som en fremragende skrankeadvokat, spesielt i Høyesterett.

Stang ble i 1846 leder i den nylig opprettede Indredepartementet. Han ble i denne posisjonen til 1856 og hans tjenestetid var preget av ustoppelig innsats for å reformere den norske intrastrukturen. I tillegg til å forbedre veinettet, havner, kanaler og fyrtårn var han i stor grad medvirkende til at Norges og skandanavias første jernbane ble opprettet, strekningen mellom Christiania og Eidsvoll. Han jobbet også hardt for å heve viktigheten av og rollen til jordbruket i Norge ved å opprette universitetsutdannelse i jordbruk, utnevnte omreisende agronomer, og oppmuntret til bedre avl av norske husdyr.

I 1861 ble han førstestatsråd, det vil si formann i den norske regjering. Hans tid som politisk leder bar preg av en tid med stor uenighet innad i Stortinget og mellom Norge og den Svenske regjering.

Inntil 1873 styrte den svenske kongen Norge gjennom to regjeringer, en i Stockholm og en i Christiania ledet av en stattholder. Etter stillingen som stattholder hadde vært ubesatt i en periode ble stillingen som statsminister opprettet i 1873 og Frederik Stang ble utnevnt. Selv om det og var en norsk statsminister i Stockholm var det den statsministeren som holdt til i Christiania som hadde størst innflytelse over norsk politikk.

På tross av Stangs store anstrengelser for å forsone motstridende politiske krefter ble hans eget parti henvist til opposisjon under hans styre. Ved en uforsonlig gest halverte Stortinget hans pensjon i 1881. Borgere i Christiania samlet inn penger til å dekke den tapte halvpart og Stang donerte beløpet til et fond for å fremme studiet av jus.

Frederik Stang regnes som stifteren av Norges Røde Kors, 22. september 1865.

Frederik Stangs navn er ofte forvekslet med Fredrik Stang, som var hans barnebarn og også en fremtredende jurist og rettsvitenskapsmann. Gaten på Frogner i Oslo er oppkalt etter Frederik Stang.^[1]

Forgjenger:
Hans Christian Petersen
som formann for regjeringen

Norges statsminister

(1861–1880)

Etterfølger:
Christian August Selmer