Francis Hagerup
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Francis Hagerup (født i Horten 22. januar 1853, død 8. februar 1921) var en norsk jurist og politiker, og Norges statsminister (Høyre) fra 14. oktober 1895 til 17. februar 1898, og fra 22. oktober 1903 til 11. mars 1905.
George Francis Hagerup ble dr.juris i 1885 og var jusprofessor ved Universitetet i Oslo fra 1887 til 1906. Han var justisminister i Emil Stangs andre regjering fra 2. mai 1893 til 14. oktober 1895. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906.
Etter sine to perioder som statsminister, gikk han inn i det norske diplomati.
Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av folkeretten. Fra 1897 var han medlem av l'Institut de Droit International, som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i Haag. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om havets rett.
I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da Folkeforbundet trådte sammen for første gang i Genève. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd.
Han var medlem av Den Norske Nobelkomite fra 01.01.1907 til 08.02.1921.
| Forgjenger: Otto Albert Blehr |
Norges statsminister (1903–1905)
|
Etterfølger: Christian Michelsen |
| Forgjenger: Emil Stang d.e. |
Norges statsminister (1895–1898)
|
Etterfølger: Johannes Steen |
| Forgjenger: Emil Stang d.e. |
Leder for Høyre (1899–1902)
|
Etterfølger: O.L. Skattebøl |
