European Launcher Development Organisation
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
European Launcher Development Organisation (ELDO) var en organisasjonen med formål å bygge en europeisk bærerakett, ELDO-A. Den ble opprettet 29. mars 1962, men de formelle avtalene var først på plass i 1964. Det var seks europeiske medlemsland: Belgia, Frankrike, Italia , Nederland, Storbritannia og Tyskland (vest) samt Australia.
Etter planen skulle Storbritannia bygge første trinn av raketten, Frankrike andre trinn og Tyskland det tredje. Satellittene skulle utvikles i Belgia og Italia, mens Nederland skulle ta seg av telemetri og fjernkontrol. Raketten skulle avfyres ifra Woomera i Australia.
ELDO-A, som senere ble omdøpt til Europa-1, skulle være 31,7 m lang og veie mer enn 110 tonn. Planen var at man i 1966 skulle være i stand til å sende 1.000-1.200 kg i kretsløp 500 km over Jordens overflate. Utprøvningene av det første trinnet gikk bra, men fulgte ikke helt tidsplanen, og i 1966 ble det bestemt at man skulle bygge en fire-trinsrakett istedet. Den skulle oppskytes ifra Kourou i Fransk Guyana.
Etter en rekke mislykkede oppskytninger trakk Storbritannia og Italia seg ifra organisasjonen i 1969 og Europa-1 prosjektet ble oppgitt i 1970. Istedet begynte man utviklingen av Europa-2, som også ble oppgitt etter en mislykket oppskytning 5. november, 1971. Organisasjonen satte da igang et enda mer ambisiøst prosjekt, Europa-3. Det forlot aldri tegnebrettet, men skulle senere danne grunnlaget for den senere svært suksessfulle Ariane-løfteraketten.
I 1975 ble ELDO en del av ESA.
