Den store beleiringen av Gibraltar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Den store beleiringen av Gibraltar | |
| Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 24. juni 1779–7. februar 1783 |
| Sted: | Gibraltar |
| Resultat: | Britisk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 Spania Frankrike |
 Storbritannia |
| Kommandanter | |
| Duc de Crillon | George Eliott |
| Styrke | |
| 40 000 menn 246 kanoner |
5500-7000 menn 96 kanoner |
| Tap | |
| 5000 døde, sårede, tatt til fange og savnede | 333 døde 911 sårede 536 døde av sykdom |
| {{{notater}}}
|
|
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
Den store beleiringen av Gibraltar var et mislykket spansk og fransk forsøk på å erobre Gibraltar fra Storbritannia under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Spania erklært krig mot Storbritannia i juni 1779. Frankrike hadde gjort dette året før. Militære styrker fra både Frankrike og Spania la den britiske garnisonen på Gibraltar under beleiring. De britiske styrkene, ledet av George Eliott, måtte tåle beskytning og blokkade i mer enn tre år. Den største trefningen i beleiringen skjedde 13. september 1782 da et samlet fransk-spansk angrep som involverte 100 000 menn og 48 skip angrep britene. Garnisonen overlevde angrepet.
I februar 1783 ble beleiringen avsluttet. George Eliot ble adlet til baron Heathfield av Gibraltar.
