Salt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et salt er i tørr form en kjemisk forbindelse bestående av krystalliserte ioner. Salter dannes typisk i kjemiske reaksjoner mellom

en base og en syre, for eksempel NaOH + H₂SO₄ --> Na₂SO₄ + 2H₂O (natriumsulfat og vann).
et metall og en syre, for eksempel Mg + H₂SO₄ --> MgSO₄ + H₂ (magnesiumsulfat og hydrogen)
et syredannende oksid og et basedannende oksid, for eksmpel CO₂ + CaO --> CaCO₃ (kalsiumkarbonat).

Det vanlige bordsaltet/koksaltet, som i dagligtale omtales som salt, er natriumklorid, NaCl, og dannes for eksempel ved å blande saltsyre og natriumhydroksid: HCl + NaOH --> NaCl + H₂O. Mange andre salter er imidlertid giftige.

Salter er vannløselige, de to ionene skilles ved hjelp av vannets bipolare struktur. Smeltepunktet er oftest høyt, hardheten lav og de kan ikke komprimeres nevneverdig. Oppløst i vann, leder de elektrisitet.

Salter navngis etter de ionene de består av. Kationet nevnes først, deretter anionet, for eksempel natrium-klorid, bestående av et natriumion og et kloridion.

[rediger] Utvinning

Salt, NaCl, utvinnes hovedsakelig på to måter. Sjøsalt utvinnes ved at saltvann samles og las fordampe. Saltet blir liggende igjen og kan enkelt transporteres for lagring og bruk. Bergsalt utvinnes fra mineraler. Det finnes saltgruver flere steder i Europa.

[rediger] Historie

Salt, NaCl, har oppgjennom historien hatt stor betydning, særlig som konserveringsmiddel for mat. Bortsett fra tørking, var salting eneste mulighet for å få vannet ut av fisk og kjøtt og dermed hindre forråtnelse.

Tidligere problemer med masseproduksjon kombinert med stort forbruk har også vært medvirkende til at verdien av salt har vært svært høy. Det engelske ordet salary, lønning, salær, kommer av at arbeidere tidligere er blitt betalt i nettopp salt.

Da Napoleonskrigene hindret salt-importen til Norge tidlig på 1800-tallet, ble det flere steder i Norge opprettet saltverk for utvinning av salt fra havvann.