Apokope
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apokope betegner i språkvitenskapen bortfall av vokaler eller stavelser.
I overgangen fra urnordisk språk til norrønt rundt år 500, skjedde en sterk apokopering av språket. For eksempel ble mannsnavnet Harjawaldar forkortet til Harald.
I norske dialekter er det to kjerneområder for apokope: Trøndelag og Salten. I Trøndelag er det apokope for infinitiver med lang rotstavelse (overvektsord), men ikke for ord med kort rotstavelse janmnvektsord. I Salten er det apokope for både overvektsinfinitiver og jamnvektsinfinitiver.
- Lang rotstavelse:
- Norrønt: å å líka, å kasta
- Trøndelag: å lik, å kast
- Salten: å lik, å kast
- Kort rotstavelse:
- Norrønt: å lifa, å vera
- Trøndelag: å bærra, å værra (jamning)
- Salten: å bær, å vær
Andre norske dialektar har ikke apokope i stavelsen nærmest trykkstavelsen, men i stavelser lenger vekk. For eksempel båtan (båtane).
