Aosta
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Aosta | |
 |
|
| Kommunevåpen | |
| Tilhørighet | |
| Land: | Italia  |
| Region: | Valle d'Aosta |
| Provins: | Valle d'Aosta () |
| Geografi | |
| Breddegrad: | 45° 44′ N |
| Lengdegrad: | 7° 19′ O |
| Høyde: | 583 m.o.h. |
| Areal: | 21 km² |
| Befolkning | |
| Befolkningstall: | 34.270 (2004) |
| Befolkningstetthet: | 1616 innb./km² |
| Navn på befolkning: | Aostani |
| Patron: | San Grato |
| Lokal info | |
| Postnummer | 11100 |
| Telefonvalg: | 0165 |
| ISTAT-kode: | 007003 |
| Off. nettsted: | comune.aosta |
| Beliggenhet på kart | |
 |
|
Aosta (fransk Aoste, frankoprovençalsk Oustâ eller Aoûta) er den største byen og hovedstaden i den autonome regionen Valle d'Aosta (Aostadalen) i de italienske Alpene. Byen ligger ikke langt fra inngangen til Mont Blanc-tunnelen, 110 km nordvest for Torino i Piemonte. Byen ligger ved sammenløpningen av elvene Buthier og Dora Baltea, der rutene Store og Lille St. Bernard krysser hverandre.
[rediger] Historie
Det har bodd mennesker i Aosta fra førhistorisk tid. Senere kom et keltisk-ligurisk folk; Salassi, og bosatte seg i dalen. Romerne erobret området i år 25 f.Kr, og grunnla den romerske kolonien Augusta Praetoria, byen som senere skulle bli Aosta. Etter år 11 e.Kr ble Aosta hovedstad i den romerske provinsen Alpes Graies ("de grå alper").
Etter Romerrikets fall, ble byen erobret av burgundere, østgotere og bysantinere. Lombardene annekterte så området til Kongeriket Italia, men ble fordrevet av Frankrike under Pipin den yngre. Under Karl den store ble byen viktig som post på ruten mellom Aachen og Italia; Via Francigen. Etter 888 ble Aosta en del av det fornyede kongeriket Italia under Arduin av Ivrea og Berengar av Friuli.
På 900-tallet ble Aosta en del av kongeriket Burgund. Etter rikets fall i 1032, ble byen en del av landområdene til Umberto I Biancamano av Huset Savoie. Etter at grevskapet Savoie ble etablert med hovestad i Chambery, fulgte Aosta Savoies historie, og siden i tillegg Kongedømmet Sardinia og forente Italia. Under Huset Savoie fikk Aosta en spesiell status som byen har beholdt etter at den nye italienske republikken ble proklamert i 1948.
[rediger] Severdigheter
Noen av de viktigste monumentene i Aosta:
- Arco di Augusto (Augustus triumfbue), reist i 35 f.Kr for å feire de romerske troppenes seier over de lokale salassene.
- Porta Praetoria (Praetoriaporten), den østre byporten fra første århundre e.Kr. Porten er godt bevart, bortsett fra marmorkledningen.
- Teatro romano (Det romerske teateret) som kunne romme opp til 4 000 tilskuere. Den 22 m høye søndre fasaden er bevart.
- La Cattedrale (Aostakatedralen), oppført på 300-tallet og gjenoppført på 1000-tallet med et nytt overbygg dedikert til Jomfru Maria.
- Collegiata di Sant'Orso, en romansk-gotisk kirke med et severdig kloster fra oldtiden.
- San Benin College, oppført rundt 1000 av Benediktinerne. Dette er nå et utstillingsbygg.
Av de 20 tårnene på den romerske muren er følgende godt bevart:
- Torre del Lebbroso, som har fått navnet etter en person med lepra som ble fengslet her på slutten av 1600-tallet.
- Tour Neuve, fra 1200-tallet.
- Torre di Pailleron.
- Torre di Bramafan, fra 1000-tallet over en romersk bastion. Dette var residensen til hertugene av Savoie. Ordet Bramafan er provençalsk og betyr «han som hyler av sult».
- Tour du Baillage.
- Tour Fromage (Ostetårnet).
