Anna Bugge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anna Wicksell Bugge (født 1862 i Egersund, død 1928) var en norsk forkjemper for kvinnesaken. Allerede som gymnaselev i 1883 var hun med blant stifterne av diskusjonsforeningen Skuld. Hun var formann i Norsk Kvindesagsforening (januar 1888 til juni 1889) etter sedelighetsdebatten som avstedkom Ragna Nielsens avgang.

Bugge var særlig opptatt av konkrete reformer, som var nødvendige for kvinners likestilling med menn. Hun var mer opptatt av kvinneundertrykkelsens sosiale og økonomiske årsaker enn av åndelige diskusjoner om sedelighet. I artikler i kvinnesaksforeningens tidsskrift Nylænde fremhevet hun kvinners økonomiske uavhengighet som en nødvendig forutsetning for kvinnefrigjørelse. I tråd med dette var hun også opptatt av utdannelse og organisering av kvinner. Hun var en av lærerinnene i den «frie undervisning for kvinner», som noen kvinnesakskvinner hadde tatt initiativ til. Hun holdt foredrag om kvinners faglige utdannelse og var opptatt av at kvinner skulle få lov til å komme i lære hos håndverkere. I Nylænde tok hun til orde for en pensjonskasse for husassistenter. Bugge deltok aktivt i arbeidet for kvinnestemmerett. I 1888 reiste hun som medlem av Kvindestemmeretsforeningen rundt i landet og talte for kvinners stemmerett.

I 1889 giftet Anna Bugge seg med svensken, senere professor, Knut Wicksell og hun forlot kvinnebevegelsesarbeidet i Norge. Hun ble cand.jur. ved Universitetet i Lund i 1911. Hun deltok også i annet politisk arbeide enn kvinnesaksarbeide. Som resultat av det ble hun medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon i 1921, og ble dermed den første kvinne i Folkeforbundet. Hun var der diplomat for Sverige.

I dag er en gate i Egersund oppkalt etter henne, «Buggebakken». I Sverige, hvor hun er kjent som Kristine Wicksell, planlegges det en minnemynt med hennes motiv.