Abelprisen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abelprisen er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel, og blir utdelt til internasjonale forskere som har utmerket seg innen fagfeltet matematikk. Prisen er på seks millioner kroner og blir utdelt årlig av en representant for kongehuset i en seremoni i Universitetets Aula i Oslo. Prisvinneren blir utvalgt av Abelkomitéen.
Opprettelsen av en pris i Abels navn ble først foreslått av Sophus Lie, da det ble kjent at den nyopprettete Nobelprisen ikke skulle bli utdelt til matematikere. Kong Oscar II var positiv til å finansiere en slik pris, og statutter og reglement for den nye prisen ble utarbeidet av Waldemar Christopher Brøgger og Ludwig Sylow. Unionsoppløsningen satte en stopper for det første forsøket til å opprette en Abelpris, men tanken ble gjenopptatt før tohundreårsjubileet for Abels fødsel. Opprettelsen av et Abelfond på 200 millioner kroner ble besluttet med bred politisk enighet, og ble kunngjort av Norges statsminister Jens Stoltenberg 23. august 2001 under et foredrag ved Universitetet i Oslo, Blindern.
I statuttene til Abelprisen står det at prisen «skal bidra til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk.» Den mest prestisjefulle prisen i matematikk, inntil opprettelsen av Abelprisen, er Fieldsmedaljen.
[rediger] Prisvinnere
- 2006: Lennart Carleson (Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm)
«for hans dyptgående og nyskapende bidrag til harmonisk analyse og teorien om kontinuerlige dynamiske systemer». - 2005: Peter D. Lax (Courant Institute of Mathematical Sciences, New York University)
«for hans banebrytende bidrag til teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til å beregne løsningene for slike ligninger». - 2004: Sir Michael Francis Atiyah (University of Edinburgh) og Isadore M. Singer (MIT)
«for å ha oppdaget og bevist indeksteoremet, som knytter topologi, geometri og analyse til hverandre, og den fremtredende rolle de har hatt når det gjelder å bygge nye broer mellom matematikk og teoretisk fysikk». - 2003: Jean-Pierre Serre (Collège de France)
«for å spille en viktig rolle i å gi mange deler av matematikken en moderne form, blant annet topologi, algebraisk geometri og tallteori».
