Werner Christie (1917–2004)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For andre personer med navnet Werner Christie, se pekersiden Werner Christie.
Generalmajor Werner Hosewinckel Christie (født 13. desember 1917 i Vang, Hedmark, død 28. desember 2004) var en norsk offiser. Under den 2. verdenskrig var han jagerflyver.
Christie var utdannet ved Hærens Flyveskole. Ved krigens utbrudd i Norge den 9. april 1940 var han stasjonert på Sola lufthavn i Stavanger, og deltok i forsvaret da tyske fallskjermsoldater inntok flyplassen. Christie deltok som infanterist i kampene i Rogaland fram til 23. april. Han klarte etter hvert å ta seg over til Sverige, og deretter til Little Norway i Canada via Sovjetunionen, Japan og USA. Fra 1941 tjenestegjorde han i England som jagerpilot. Etterhvert avanserte han til major og sjef for den norske 332 (N) Squadron, deretter som oberstløytnant sjef for den britiske 234 Squadron, den britiske 150 Wing og den britiske Hunsdon Wing. 18. april 1945 måtte Christie hoppe ut i fallskjerm over Tyskland, og han tilbrakte den siste krigsmåneden som tysk krigsfange. Som flyveress er han en av de mest dekorerte krigsheltene Norge noen gang har hatt.
Etter krigen arbeidet Christie en periode i SAS, men startet fra 1949 en ny karriere i Luftforsvaret. Han var i perioden 1968–71 sjef for Luftkommando Nord-Norge, i perioden 1971–76 Kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge.
Christie var, fra slutten av syttiårene og inn i åttiårene, sjef for utenlandsavdelingen i Norges Røde Kors og bidro sterkt til å bygge organisasjonens evne til besluttsom og virkningsfull handling i situasjoner der mennesker lider som følge av krig, konflikt, naturkatastrofe eller sykdom. Før det arbeidet han i Helly-Hansen A/S.
Han var sønn av professor Werner Hosewinckel Christie og Karen f. baronesse Wedel-Jarlsberg, bror av generalmajor Johan Koren Christie og onkel (farbror) til tidligere helseminister Werner Christie (1949–).
