Welwitschia mirabilis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Welwitschia mirabilis | |
---|---|
Et ungt eksemplar av Welwitschia mirabilis fra en botanisk hage |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Welwitschia mirabilis Welwitschiaceae Welwitschiales |
Norsk(e) navn: | — |
Hører til: | Gnetales, blomsterplanter, landplanter |
Habitat: | ørken |
Utbredelse: | Namibørkenen |
Welwitschia mirabilis er en besynderlig nakenfrøet plante som kun forekommer i Namibørkenen. Den har en kort underjordisk stamme med opptil en halv meter diameter. Stammen produserer kun to blader, som vokser gjennom hele plantens liv (som kan vare i over 1000 år). Bladene er omlag 30 cm brede og blir flere meter lange, selv om spissene etter hvert visner og eroderer bort.
Welwitschia lagrer vann i stammen sin, og regnes således til sukkulentene. For i det hele tatt å få tak i vann, utvikler Welwitschia svære røtter som dekker et enormt område, samt en lang pælerot for å få tak i grunnvann. Planten hadde imidlertid ikke overlevd uten vann fra dugg og tåke.
Welwitschia er diøcisk. De hunnlige plantene danner små kongler.
Systematisk sett er Welwitschia en veldig isolert art (et «levende fossil»). De nærmeste slektningene er Ephedra og Gnetum, men evolusjonært sett må de ha skilt lag for veldig lenge siden, fordi de er kjennetegnet ved så mange unike egenskaper.
Planten ble nevnt for første gang i 1859 av den østerrikske botanikeren Friedrich Welwitsch, som den også er oppkalt etter.