Warszawa-pakten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Warszawa-pakten (offisielt: «Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse») var en militærallianse mellom Sovjetunionen og den tidligere øst-blokken. Den bestod både av reelt uavhengige stater og stater som til tross for formell selvstendighet de facto var styrt fra Sovjetunionen. Forsøk på å bryte ut av pakten ble brutalt slått ned av russerne.
Traktaten ble etablert som forsvarspakt rettet mot NATO, som hadde blitt etablert i 1949. En viktig begivenhet som førte til dannelsen av Warszawa-pakten var (Vest-)Tysklands gjenopprustning og NATO-medlemskap. Pakten ble underskrevet i Warszawa 14. mai 1955, og trådte i kraft 5. juni 1955. Den bestod til den kalde krigen var over, og medlemslandene begynte å trekke seg i 1991 (DDRs medlemskap opphørte da staten sluttet å eksistere et år før), og pakten ble offisielt oppløst 1. juli 1991.
[rediger] Medlemmer
- Sovjetunionen
- Albania (Khrusjtsjov kaster landet ut av Warszawa-pakten 17. oktober 1961)
- Bulgaria
- Romania
- Tsjekkoslovakia (etter Sovjetunionens sammenbrudd: Tsjekkia og Slovakia)
- Folkerepublikken Polen (etter Sovjetunionens sammenbrudd: Republikken Polen)
- Ungarn
- Den tyske demokratiske republikk (etter Sovjetunionens sammenbrudd: gjenforent med (Vest-)Tyskland)
Det strengt stalinistiske Albania trakk seg ut av alliansen i 1961 som følge av uenighetene mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen etter at Sovjetunionen hadde fordømt Stalin og gjennomgått en avstalinisering.