Venus Express

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Venus Express (VEX) er den første romsonden til Venus fra den europeiske romfartsorganisasjonen. De første idèene om romsonden kom i 2001 for å utnytte teknologien som ble brukt i romsondene Mars Express og Rosetta. Det var likevel noen endringer i designen fordi at Mars ligger cirka dobbelt så langt unna solen som Venus. Dette gjorde at Venus Express trengte bedre varmeskjold og beskyttelse mot ioniserende stråling, på en annen side hadde solcellepanelene bedre effekt enn på Mars Express.

Oppskytingsvinduet til Venus Express var mellom 25. oktober og 23. oktober 2005, Første forsøk på å skyte opp 04:43 UTC, men grunnet problemer med isoleringen ble oppskytningen utsatt to uker^[1]. 9. November 2005 klokken 03:33:34 UTC ble Venus Express skutt opp fra Baikonur Cosmodrome i Kazakhstan ved hjelp av bæreraketten Sojuz-Fregat. En korreksjon av banen ble foretatt 11. november 2005 og romsonden nådde som forventet Venus om morgenen 11. april 2006 etter 153 dagers ferd fra jorden^[2]. Mellom 07:17 and 08:07 UTC benyttet Venus Express hovedmotoren for å redusere farten tilstrekkelig for å bli tatt av Venus gravitasjonsfelt for å så havne i en 9 dagers bane før den justeres inn i en 24 timers bane.

Romsonden vil utforske atmosfæren og skyene på planeten, samt tempratur og overflateforholdene. En annet moment forskerne skal utforske er hvordan solvindene påvirker planeten siden Venus ikke har ett magnetfelt som beskytter jorda mot slik stråling ^[3]. Oppdraget og er planlagt til å vare i 500 jorddager (rundt to venusår), men sonden har strøm nok til yttligere 500 dager.

[rediger] Instrumenter

Venus Express er stort sett utstyrt med det samme utstyret som Mars Express og romsonden Rosetta. Romsonden har blitt tilpasset for å tåle den høye strålingen og høye tempraturen rundt Venus. Romsonden har ett kamera for synlig lys og ett for ultrafiolett lys, selv om skyene gjør det umulig å se overflaten med ett vanlig kamera. Kameraets formål er å se etter lyn og finne bølgelengdeen til skyene.

ASPERA-4 (Analyzer of Space Plasmas and Energetic Atoms) vil undersøke solvindenes virkninger på Venus atmosfære. ASPERA-4 er en modifisert versjon av ASPERA-3 som ble benyttet på Mars Express med enkelte tilpassninger for det hardere miljøet rundt Venus. ASPERA-4 er utviklet i Kiruna, Sverige.
MAG (magnetometer) skal studere Venus magnetfelt og hvordan denne blir påvirket av solvindene. Den vil lage tredimensjonale kart over blant annet ionosfæren og se etter lyn (Venus har ikke ett eget magnetfelt, men romsonden skal undersøke hvordan solvindene reagerer med atmosfæren).
PFS (Planetary Fourier Spectrometer) benytter ett spektroskop som ser i Infrarød stråling med bølgelengde på mellom 0.9 µm 45 µm for å lage tredimensjonale kart over tempraturforholdene på Venus, den vil undersøke tempraturen i området mellom 55 og 100 km høyde samt overflatetempraturen. Håpet er at PFS kan oppdage eventuelle aktive vulkaner. Instrumentet var opprinnelig utviklet til Mars Express, men ble tilpasset til bruk på Venus Express.
SPICAV/SOIR (Spectroscopy for Investigation of Characteristics of the Atmosphere of Venus/Solar Occultation at Infrared) benytter ett spektroskop som skal undersøke venus atmsfære i det Infrarøde og ultrafiolette spekteret for å blant annet se etter vann i atmosfæren.