Vassdalulykka
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vassdalulykka er den verste ulykken det norske forsvaret har opplevd i fredstid. Den skjedde den 5. mars 1986 da et kompani med ingeniørsoldater skulle etablere en beltevogntrasé fra Bjerkvik til Salangsdalen via Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen som ledd i en flankeoperasjon under NATO-øvelsen Anchor Express. Omtrent kl 13.00 løsnet et flakskred fra fjellet Storeballak og tok med seg 31 soldater og tre beltevogner. En del soldater kom seg løs fra snømassene for egen hånd, men 16 soldater omkom. Ulykken førte til at resten av øvelsen ble avlyst og det ble rettet massiv kritikk mot Forsvaret og øvelsesledelsen for beslutningene. Det ble i ettertid, som et resultat av ulykken, opprettet nye sikkerhetsprosedyrer i Forsvaret.
Innhold |
[rediger] Før øvelsen
Været nord i Nordland og på grensen mot Troms var ekstremt dårlig uken før militærøvelsen og de to første meldingene om stor snøskredfare i området hadde kommet allerede 25. og 28. februar. To skredeksperter fra Forsvaret hadde undersøkt Vassdalen og kommet frem til tilsvarende konklusjon. Også øvelseslederen, generalmajor Martin Vadset, var på befaring over området med helikopter og observerte noen mindre snøskred. To dager før ulykka gikk det også et stort snøskred et annet sted i Vassdalen og bare timer før ulykken gikk det to mindre skred i det samme området. Brigadesjef, oberst Arne Pran, ga til tross for dette, ordre om at øvelsen skulle gjennomføres hvis ikke øvelsesledelsen ikke ga annen ordre. Øvelsen ble igangsatt og rundt 20 000 norske og allierte soldater deltok i vinterøvelsen i Troms og Nordland.
[rediger] Hendelsesforløp
Som en del av øvelsen skulle bataljonene gjennomføre en flankeoperasjon gjennom Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen. Målet med denne operasjonen var å komme bak motstanderne og avskjære E6 i Salangsdalen. For å få dette gjort, måtte det legges en beltevogntrasé gjennom dalførene. Dette oppdraget tildeles Ingeniørkompaniet fra Ingeniørbataljonen ved Holmen leir i indre Troms. Troppsjefen for ingeniørtropp 2 hadde forut for hendelsen forlangt forsikringer om at oppdraget var trygt, og mannskapet regnet med at oppdraget ville bli avblåst på grunnlag av rasfaren og alle skredene i området.
Men oppdraget stod, og kl seks om morgenen 5. mars startet mannskaper fra tre lag i 2. tropp, Ingeniørkompaniet, fremrykkingen fra øst innover Vassdalen. Fremrykkingen gikk tregt fordi snøen var dyp og løs, og soldatene måtte delvis spa seg fram. Det var gråvær, snøfokk, dårlig sikt og rundt 10 minusgrader i området. Troppsjefen og mannskapet som satt i første vogn observerte to mindre skred på motsatt side av dalen og rapporterte via radiokommunikasjon inn til 3. bataljon, som troppen var underlagt. Beltevognene fulgte en oppmerket trasé innover dalen og kom til en flate nederst ved elven Storforsen. Derfra kjørte de opp en bratt stigning på rundt 100 meter, men beltevognene fikk problemer med å ta seg fram så mannskapet måtte ut av vognene og hjelpe til. Noen soldater spadde, mens andre hogget trær og la dem forran beltevognene for bedre grep. Troppsjefen forlot troppen og dro tilbake til kommandoposten for å hente skredsikringsutstyr.
Troppen hadde klart å tilbakelegge omtrent to tredjedeler av stigningen da det kl 13.05 løsnet et flakskred på omtrent 100 meters bredde fra fjellet Storeballak. Skredet gikk nedover fjellsiden og tok med seg ingeniørtroppen. 31 soldater og tre BV 202-beltevogner ble tatt av skredet. Noen av soldatene klarte å komme seg løs ved egen hjelp, og startet å grave frem sine medsoldater. Beltevognene med radioutstyret var fullstendig smadret, så en skadet sersjant og lagfører tok ansvaret med å gå tilbake langs traséen i håp om å møte troppsjefen og tilkalle hjelp. Etter en halvtime kom han frem til noen knappetelt som var kommandoposten til et kompani fra tredje bataljon, og fikk meldt fra om skredet via samband.
[rediger] Omfattende redningsarbeid
12 militære helikoptre, et sivilt ambulansehelikopter og fire lavinehunder ble satt inn i leteaksjonen, men stiv kuling gjorde at de minste helikoptrene måtte trekkes ut. Selve letemannskapet bestod av omlag 100 mann fra Forsvaret, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Sivilforsvaret. Ti soldater ble fraktet til forsvarets lette feltsykehus i nærheten, mens 9 mann, hvorav 8 døde, ble fraktet til sykehuset i Narvik. Fem mann, hvorav 3 døde, ble fraktet til sykehuset i Harstad.
[rediger] Etterspill
Dagen etter – den 6. mars – ble resten av NATO-øvelsen avlyst. Samtidig kom den massive kritikken mot Forsvaret og øvelsesledelsen for beslutningen om å sende kompaniet inn i det svært skredfarlige området. Det kom også frem opplysninger om at soldatene flere ganger skal ha bedt om å få snu og at lokalbefolkningen advarte Forsvaret mot å gå inn i området på grunn av skredfaren. Det gikk også lenge rykter om at britiske jagerfly hadde utløst skredet, men dette ble etter hvert avvist.
Ingen av de ansvarlige offiserene ble tiltalt etter skredulykken, men Forsvaret måtte likevel tåle hard kritikk av den offisielle granskingskommisjonen som ble nedsatt kort tid etter. Ifølge kommisjonen tok ikke de ansvarlige hensyn til de mange og alvorlige advarslene som forelå om snøskredfaren i området.
Et annet offer, om enn av en annen kategori, for Vassdalulykken var sjefen for brigaden i Nord-Norge, oberst Arne Pran, som sto sønderbrutt fram for hele det norske folk etter ulykken og påtok seg ansvaret. Mange mener Forsvaret kan takke Pran for at kritikken som ble reist i ettertid ikke ble sterkere. Pran avsluttet sin militære karriere etter ulykken og gikk over til det private næringsliv som viseadministrerende direktør i Christiania Bank og Kredittkasse.
Ulykken i Vassdalen satte en ny standard for hvordan Forsvaret i Norge ser på sikkerhet, og Hæren har brukt erfaringene fra ulykken til å fokusere på sikkerhet. Blant annet har rutinene ved øvingsplanlegging blitt skjerpet. Det har også blitt opprettet skredgrupper som skal undersøke snøforhold og skredfare, samt at det trenes på ulykkeshåndtering før og under øvelser. Ulykken har i ettertid også blitt brukt som studieoppgave i forbindelse med lederskapsopplæring ved Forsvarets skoler. Det har også vært tunge innslag av skredsikringslag på hver eneste større vinterøvelse siden.
Sommeren 1986 ble det i Holmen leir (like ved Maukstadmoen leir i Skjold garnison) i Målselv reist en minnebauta. I tillegg ble det ved rasstedet i nærheten av Storforsen i Vassdalen satt opp en minneplate over de 16 ingeniørsoldatene som mistet livet.
[rediger] Kilder, henvisninger og eksterne lenker
- NRK Troms
- Forsvaret
- Minnefondet etter Vassdalenulykken
- Bilder fra Vassdalen
- Referat fra Stortingets spørretime 4. mai 1994, angående jagerflyene
- Referat fra Stortingets spørretime 18. mai 1994, angående jagerflyene
- Minneplate Vassdalulykka
- Dagbladet: 20 år siden Vassdalen
- Fremover: Måtte vise foreldre guttens grav
- Fremover: – Forsvaret har aldri fortalt sannheten