Urkanton
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De tre urkantonene Unterwalden, Schwyz og Uri dannet et edsforbund i 1291. Dermed ga de opphav til statsforbundet som skulle utvikle seg til dagens Sveits. På det daværende tidspunkt var det imidlertid lite mer enn et løfte om gjensidig hjelp (spesielt mot stormakten Habsburg). Urkantonene omtales også som «skogskantoner» (Waldstätten; jf. Vierwaldstätter See).
Urkantonene hadde bevart organiseringen av gamle selvstyrte germanske bondesamfunn. Dannelsen av edsforbundet var en reaksjon på at Habsburg begynte å true deres uavhengighet. I 1309 ble urkantonene riksumiddelbare, og slo i 1315 et habsburgsk hær som Leopold I av Østerrike hadde sendt for å avstraffe befolkningen for deres ulydighet. Mellom 1332 og 1353 ble edsforbundet utvidet med kantonene Luzern, Zürich, Glarus, Zug og Bern. Disse omtales ofte som «de åtte gamle steder». («Sted» eller Ort var en gammel betegnelse for kanton.)
