Uniwersytet Wrocławski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Uniwersytet Wrocławski (Universitetet i Wrocław, latin Universitas Wratislaviensis) er en av 35 høyskoler i Wrocław i Polen. Det åpnet i sin nåværende form i 1945 som etterfølger etter Schlesische Friedrich-Wilhelms-Universität zu Breslau (kort Universität Breslau) av 1811, som gikk direkte tilbake til høyskolen Leopoldina grunnlagt i 1702. Universitetet består av ti fakulteter, og institusjonen har omkring 40 000 studenter og 3301 ansatte.

[rediger] Historie

Byrådet etablerte universitetet på 1500-tallet, og Vladislav II av Bøhmen og Ungarn undertegnet stiftelsespapirene 1505. De ble imidlertid ikke godkjent av pave Julius II, som følge av protester fra Det Jagiellonske Universitet i Kraków.

I 1702 opprettet den tysk-romerske keiser Leopold I en jesuittisk høyskole for filosofi og katolsk teologi på de samme premisser, og oppkalte den etter seg selv som Leopoldina.

Etter at Schlesien ble innlemmet i Preussen under de schlesiske kriger, ble akademiet slått sammen med Viadrina-universitetet i Frankfurt an der Oder og gjeninnvidd som et fullstendig universitet i 1811, Preussens andre etter Humboldt-universitetet i Berlin. Det hadde fem fakulteter: katolsk teologi, evangelisk teologi, jus, medisin og filosofi.

I 1884 hadde universitetet 1481 studenter og 131 dosenter. Universitetsbiblioteket omfattet året etter omkring 400 000 verker, deriblant et stort antall håndskrifter fra middelalderen og nyere tider. Det bestod også av samlinger fra opphevede stift og klostre og dessuten fra de tidligere universitetsbiblioteker i byen og i Frankfurt an der Oder.

Tilknyttet universitetet var også den botaniske hagen med botanisk museum, en zoologisk hage og det naturhistoriske og zoologiske museet, de kjemiske og fysiske samlinger, det kjemiske laboratorium, det plantefysiologiske og mineralogiske institutt, det anatomiske institutt, de kliniske anstalter, kunstgalleriet, Museum für schlesische Altertümer og det schlesiske statsarkivet.

Fra andre halvdel av 1800-tallet var universitetet kjent som Universität Breslau, og på den tiden utviklet institusjonen seg kraftig, med mange internasjonalt anerkjente forskere og forelesere.

Under andre verdenskrig ble universitetsbygningene sterkt skadet og 70 % ødelagt. Etter krigen ble byen okkupert av Sovjetunionen, og som følge av Potsdamkonferansen annektert til Polen og byens innbyggere fordrevet. Universitetsvirksomheten tok slutt. Den første gruppen polske akademikere kom til byen i mai 1945, og overtok universitetsbygningene, samtidig som de begynte å bygge opp universitetsvirksomhet igjen. Noen av bygningene ble veldig raskt reparert, og en gruppe professorer ble etablert, mange av dem fra de polske universitetene i Vilnius og Lviv.

Universitetet ble gjeninnvidd under dets nåværende navn som et polsk statsuniversitet 24. august 1945. Den første forelesningen ble gitt av Ludwik Hirszfeld.

Gjennom historien har 10 Nobelsprisvinnere hatt sitt virke ved universitetet.

I 2002 feiret universitetet sitt 300-årsjubileum.

[rediger] Berømte alumni

• Adam Asnyk (1838-1897), dikter, forfatter
• Friedrich Bergius (1884-1949), Nobelprisvinner (kjemi)
• Max Born (1882-1970), Nobelprisvinner (fysikk)
• Ignacy Chrzanowski (1866-1940), litteraturhistoriker, professor ved Det Jagiellonske Universitet
• Hans Georg Dehmelt (1922-), Nobelprisvinner (fysikk)
• Jan Dzierżon (1811-1906), pioner innen biavl - ”Den moderne biavls far”
• Paul Ehrlich (1854-1915), Nobelprisvinner (medisin)
• Antoni Kalina (1846-1906), etnolog, slavist
• Jan Kasprowicz (1860-1926), dikter, dramaturg, kritiker, tolk
• Wojciech Korfanty (1873-1939), journalist og politiker
• Ksawery Liske (1838-1891), historiker
• Theodor Mommsen (1817-1903), Nobelprisvinner (litteratur)
• Otto Stern (1888-1969), Nobelprisvinner (fysikk)
• Mieczysław Wolfke (1883-1947), fysiker, foregangsmann innen holografi og TV

[rediger] Fakulteter

• Wydział Filologiczny (Det filologiske fakultet)
• Wydział Nauk Biologicznych (Fakultet for biologiske fag)
• Wydział Biotechnologii (Fakultet for bioteknologi)
• Wydział Nauk o Ziemi i Kształtowania Środowiska (Fakultet for geovitenskaper og miljøforming)
• Wydział Nauk Historycznych i Pedagogicznych (Fakultet for historiske og pedagogiske fag)
• Wydział Prawa, Administracji i Ekonomii (Fakultet for jus, administrasjon og økonomi)
• Wydział Fizyki i Astronomii (Fakultet for fysikk og astronomi)
• Wydział Nauk Społecznych (Fakultet for samfunnsfag)
• Wydział Chemii (Fakultet for kjemi)
• Wydział Matematyki i Informatyki (Fakultet for matematikk og informatikk)