Ulefos Hovedgaard
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulefos Hovedgård regnes for å være empiretidens viktigste arkitektoniske verk i Norge. Bygget ligger på en høyde nord for sluseanlegget Ulefoss sluser nær tettstedet Ulefoss.
Ulefos Hovedgaard ble bygget av godseier Niels Aall, bror av Jacob Aall på Næs Jernverk ved Tvedestrand, og var sommerresidens for familien. Huset sto ferdig i 1807, etter en byggeperiode på ca. 5 år.
Ulefos Hovedgaard er bygget av slaggstein som ble hentet fra Ulefos Jærnverk. Jacob Aall med sin erfaring fra jernverk visste at slaggstein ble brukt som byggemateriale ute i Europa. Dessverre er slaggstein ikke godt egnet for bygging i det norske klimaet, fordi den trekker vann gjennom kapillærvirksomhet.
Niels Aall ble innkalt til Eidsvoll i 1814 av den danske prinsregent Christian Fredrik for å delta i prinsens regjeringsråd under forhandlingene. Etter at prinsen blir valgt til Norges konge dannet han sitt statsråd, og utnvnte Niels Aall til sin handelsminister, samtidig som han fikk ansvaret for landets kornforsyninger og tollforretninger.
Kongen sender også Niels Aall som leder av delegasjonen som drar til Moss for å forhandle om fredsvilkår med svenskene da Norge måte legge våpnene ned. Her forhandler Niels Aall frem og undertegner den senere så kjente Mossekonvensjonen.
I dag er Ulefos Hovedgaard et museum. I tillegg til den herskapelige hovedbygningen omfatter det også et vognmuseum med kjøretøyer fra Hovedgaarden,en restaurert jordkjeller, lekestue og drivhus. Hovedbygningen er omgitt av en stor park i engelsk stil. Ulefoss Kunstforenings Galleri Fjøset holder til i driftsbygningen på Hovedgaarden.