Toyota Supra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Toyota Celica Supra fra 1985.

Toyota Supra er en sportsbil produsert av den japanske bilprodusenten Toyota. Supra ble første gang lansert i 1977 som en spesialmodell av Toyota Celica, men ble i 1986 skilt ut som en egen modell i Toyotas modellprogram.

Totalt har Supra blitt produsert i fire generasjoner, og alle har vært utstyrt med en sekssylindret rekkemotor. Supra er et ord hentet fra latin, som betyr "over, foran eller større enn". Supra ble produsert frem til 2002, da produksjonen av fjerde generasjon ble stanset.

Innhold

1 Modeller
2 Toyota Celica Supra MK1 (1979-1981)
3 Toyota Celica Supra MK2 (1982 - 1986)
- 3.1 1982
- 3.2 1983
4 Eksterne lenker

[rediger] Modeller

[rediger] Toyota Celica Supra MK1 (1979-1981)

Første generasjon Supra var basert på Toyota Celica, men var lenger (129,5 mm). Den største forskjellen var at bilen var utstyrt med en sekssylindret rekkemotor i stedet for Celicas firesylindrete motor. Toyotas opprinnelige plan for Supra var å konkurrere med Datsun (nå Nissan) Z.

[rediger] 1979

Produksjonen av Supra MK1 startet i Japan i 1978, og bilen debuterte i USA og Japan i 1979. USA-versjonen var i begynnelsen utstyrt med en 110-hesters (82 kW) sekssylindret rekkemotor med et sylindervolum på 2.6 liter (2563 ccm), 12 ventiler og overliggende kamaksel. Den japanske utgaven var utstyrt med en 110-hesters (82 kW) sekssylindret rekkemotor med et sylindervolum på 2 liter, 12 ventiler og én enkelt overliggende kamaksel. Begge var de første motorene fra Toyta med elektronisk bensininnsprøytning.

Mk1 Supra kunne leveres med enten en femtrinns manuell girkasse eller en firetrinns automatisk girkasse. Begge var utstyrt med overdrive. I femtrinns-kassen var det øverste giret overdrivegiret, mens den automatiske girkassen hadde et overdrivegir som slo inn i hastigheter over 60 km/t. Supra var utstyrt med den samme T-bakakselen som Celica i den japanske MA45-versjonen, og en større F-serie bakaksel i MA46 og MA47. Bilen hadde også skivebremser på alle hjul som standard, og var utstyrt med et uavhengig hjuloppheng og stabilisatorstag bak. Foran hadde bilen MacPherson-understell og stabilisatorstag.

Innvendig kunne Supra leveres med elektriske vinduer og sentrallås som en del av luksus-pakken. I tillegg inkluderte denne pakken cruisekontroll, spesielle dørsider og soltak. Blant standardutstyret var et kartlys i midtkonsollen, en nedfellbar armstøtte, tiltratt og en moderne (den gang) AM/FM-radio med fire høyttalere.

[rediger] 1980

I 1980 ble den japanske Mk1 (Chassiskode MA46) tilgjengelig med en 145 hk (108 kW) 2,0 l (1988 ccm) rekkemotor med seks sylindre, 12 ventiler, overliggende kamaksel og turbo. Motoren var utstyrt med en Garrett T03 turbo, men ingen intercooler. Dette var den første Toyota-motoren med turbolader.

Endringene i den amerikanske utgaven var mindre, og stort sett kosmetiske. Interiøret fikk en redesignet midtkonsoll og en digital quartz-klokke. Utvendig hadde bilen redesignede sidespeil, 14x5.5 aluminiumsfelger (som var ekstrautstyr i 1979) var nå standard, og i tillegg kunne bilen leveres med skvettlapper. På fargene kopper og hvit ble skvettlappene lakkert i bilens farge, mens alle andre farger fikk sorte skvettlapper. Bak på skvettlappene var ordet «Celica» malt i hvitt.

[rediger] 1981

Påfølgende år, 1981, fikk Supra en økning i sylindervolum med en 2,8 l (2759 ccm) motor. Den hadde fortsatt 12 ventiler og overliggende kamaksel, men leverte 116 hk (87 kW) og 197 Nm. Bilens automatiske girkasse ble endret til den oppgraderte Toyota A43D, og på grunn av endringene i motor og girkasse ble bilens chassiskode endret til MA47.

I 1981 ble også en ny Sport Performance-pakke tilgjengelig, med sportsunderstell, dekk med hvite bokstaver og spoilere foran og bak. Dette var også det siste året 8-sporsspillere var tilgjengelig.

[rediger] Toyota Celica Supra MK2 (1982 - 1986)

I 1982 fikk Celica Supra en komplett redesign sammen med resten av Celica-programmet. I Japan ble bilen kjent som Toyota Celica XX, mens den i resten av verden beholdt Celica Supra-navnet. Den var fortsatt basert på Celicas plattform, men det var en rekke forskjeller, hvor de største var utformingen av fronten og vippelyktene. Andre forskjeller var at Supra fortsatt var utstyrt med en sekssylindret motor i stedet for Celicas fire sylindre, og den var også lenger for å få plass til den større motoren.

[rediger] 1982

Celica Supra hadde nå en 2,8 l (2759 ccm) rekkemotor med seks sylindre, 12 ventiler og doble overliggende kamaksler som leverte 145 hk (108 kW) og 210 Nm. Motoren hadde en kompresjon på 8.8:1, og denne gangen var standardgirkasse en Toyota W58 femtrinns manuell girkasse, mens Toyota A43DL automatisk girkasse var ekstrautstyr. Det uavhengige hjulopphenget ble designet og innstilt av Lotus.

Bilen hadde elektriske vinduer og sentrallås som standard, i tillegg til elektriske speil og tiltratt. Automatisk klimaanlegg, som hadde vært ekstrautstyr på MK1, var nå standard utstyr.

[rediger] 1983

For modellåret 1983 ble det ikke gjennomført særlige endringer, men motorene fikk en kraftøkning til 150 hk (112 kW) og 216 Nm, fortsatt fra 5M-GE-motoren. For P-Type ble utvekslingen endret til 4.10:1 i revers, mens L-Type fikk en utveksling på 3.73:1. Den tilgjengelige automatgirkassen ble endret fra firetrinnskassen A43DL til den nyutviklede A43DE (også firetrinns). Denne var elektronisk styrt, og girskiftene ble justert for en balanse mellom ytelser og økonomi. Dette gjorde Toyota Supra til den første masseproduserte bilen med en elektronisk styrt girkasse. På denne måten kunne føreren velge «Power» eller «Normal»-modus ved å trykke på en knapp. I «Power»-modus hadde bilen best akselerasjon, mens «Normal» leverte en god kombinasjon mellom ytelser og økonomi.

Innvendig fikk bilen ingen endringer, mens den utvendig fikk en elektrisk antenne, og dette var også det første året både P-Type og L-Type hadde skvettlapper som standard. Emblemene på B-stolpen og i grillen ble endret til «Celica Supra», og L-Type var den eneste modellen tilgjengelig i to-tone-farger.