Titan (mytologi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Alternative betydninger: Titan (måne) Titan (grunnstoff)
Titaner (gresk titan, flertall titanos, latin titan) var ifølge gresk mytologi guder som levde før og samtidig med de olympiske gudene.
Innhold |
[rediger] Myten
Titanene var barn av urgudene Himmelen, Uranos, og Jorden, Gaia. Det var 12 av dem: Okeanos, Thetys, Koios, Krios, Hyperion, Iapetos, Theia, Rhea, Themis, Foibe, Mnemosyne og Kronos.
Uranos holdt mange av barna sine innesperret, men titanen Kronos gjorde opprør, kastrerte Uranos og tok selv makten.
Senere gjentok historien seg: Kronos fikk barn med sin søster Rhea, men svalgte dem i frykt for at de skulle skade ham. Rheia klarte å gjemme unna Zevs, som så drepte Kronos og befridde søsknene sine. Zevs og søsknene bekjempet deretter titanene i titankrigen, inntok fjellet Olympos og tok makten som de olympiske gudene, de fremste av de greske gudene.
[rediger] Romersk mytologi
Titaner var ifølge romersk mytologi de første sønnene til Jorden, Tellus (Terra). Kronos blir samsvart med guden Saturn i romersk mytologi.
I andre sammenhenger brukte romerne Titan som navn på den greske guden Uranos.
[rediger] Etymologi
Ulike kilder mener det greske ordet titanos betyr «de som strides» eller «hevnere». I moderne språkbruk betyr titan imidlertid «kjempe», gjerne en ruvende skikkelse innenfor et fagområde. Dette betydningen kan skyldes forveksling med gudekjempene, gigantene, eller at titanene også ble oppfattet som kjempestore. Titanen Atlas hadde blant annet som oppgave å bære himmelen på sine skuldre, og må derfor ha vært svært stor.
[rediger] Saturns måner
Den største månen til planeten Saturn heter Titan. Av de totalt 33 saturnmånene er Tethys, Rhea, Hyperion og Iapetus oppkalt etter titaner ved samme navn – søsknene til Kronos (= Saturn) – mens Atlas, Prometheus og Epimetheus er oppkalt etter sønnene til titanen Iapetos. Det er den engelske skrivemåten som blir brukt for månene.
