Theodor Heuss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Theodor Heuss (født 31. januar 1884 i Brackenheim, død 12. desember 1963 i Stuttgart) var en tysk liberal politiker. Han var tysk president fra 1949 til 1959.

[rediger] Liv

Theodor Heuss studerte nasjonaløkonomi, historie, filosofi, kunsthistorie og statsvitenskap i München og Berlin. I 1905 tok han doktorgraden i økonomi i München under Lujo Brentano med avhandlingen Weinbau und Weingärtnerstand in Heilbronn. Etter studiet arbeidet han som journalist og politisk redaktør. Fra 1905 til 1912 ledet han tidsskriftet Die Hilfe i Berlin. Fra 1912 til 1918 var han sjefredaktør for Neckarzeitung i Heilbronn, og dessuten skrev han for München-tidsskriftet Der Kunstwart. Fra 1920 til 1933 var han studieleder og dosent ved Deutsche Hochschule für Politik i Berlin, og utgav fra 1923 til 1926 tidsskriftet Die Deutsche Nation.

1903 ble Heuss medlem av den venstreliberale Freisinnige Vereinigung, men meldte seg 1909 inn i Fortschrittliche Volkspartei. 1918 var han en av grunnleggerne av Deutsche Demokratische Partei (DDP). 1919 ble han innvalgt i bystyret i Berlin-Schöneberg.

Fra 1924 til 1928 og fra 1930 til 1933 var han medlem av den tyske Riksdagen. I juli 1933 ble han frakjent sitt mandat. Han fortsatte å utgi Die Hilfe i tre år, men fikk 1936 publikasjonsforbud og mistet sin stilling ved politikkhøyskolen.

1941 ble Heuss ansatt som journalist i den liberale Frankfurter Zeitung, hvor han særlig skrev historiske og kulturpolitiske artikler. I 1942 fikk avisen forbud mot å trykke noe av Heuss, men han fortsatte å skrive under pseudonymet Thomas Brackheim og forkortelsen r.s.. Under eget navn offentliggjorde han en liten biografi om Justus von Liebig, som utkom 1942 i Hamburg.

Etter krigen dro han fra Berlin til Stuttgart, og ble 1945 kulturminister i Württemberg-Baden. 1946 og 1947 underviste han som professor i historie ved den tekniske høyskolen i Stuttgart. Han var en av grunnleggerne av Demokratische Volkspartei og tilhørte mellom 1946 og 1949 landdagen i Württemberg-Baden. Den 17. mars 1948 ble han sammen med Wilhelm Külz formann for Demokratische Partei Deutschlands.

Den 12. desember 1948 ble han ved grunnleggelsen av FDP valgt til formann. Han gikk inn for sammenslutning av alle liberale partier. I 1948 var han medlem av det parlamentariske råd som forberedte den nye forfatningen.

Sitt mandat i det tyske parlamentet la han ned etter at han 12. september 1949 ble valgt til president av Forbundsforsamlingen mot den sosialdemokratiske kandidaten Kurt Schumacher. Han ble gjenvalgt uten motkandidat i 1954. Han gikk av i 1959. En tredje periode, som ville krevet en grunnlovsendring, avviste han.

Han var siden 11. april 1908 gift med Elly Heuss-Knapp, og hadde en sønn. Ekteparet Heuss var personlige venner av Albert Schweitzer. Hans kone grunnla 1950 det såkalte Müttergenesungswerk.