Tarraschforsvaret
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Etter 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 c5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tarraschforsvaret er en sjakkåpning som begynner med 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 c5, selv om hvit ofte spiller Sf3 i tredje trekk og så følger opp med Sc3. Det er en av variantene til dronninggambit
Med ...c5 setter svart krav på sentrumsterreng. Etter at hvit spiller cxd5 og etter hvert dxc5 vil svart bli sittende med en isolert bonde i d-linjen. Denne bonden kan være svak siden den ikke kan forsvares av andre bønder men den gir også svart ganske fritt spill og et fotfeste i sentrum.
Åpningen er oppkalt etter den tyske mesteren Siegbert Tarrasch. Dette var hans yndlingsforsvar mot 1.d4 og han gitt ganske langt i å støtte den. I boken Die moderne Schachpartie gikk han faktisk så langt at han satte spørsmålstegn ved alle andre forsvar enn Tarraschforsvaret for å markere at de var mindreverdige. (F.eks 1.d4 d5 2.c4 dxc4? og 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 Sf6?.) Tarrasch likte mobiliteten Tarraschforsvaret ga, men flere andre mestere var bekymret for den potensiellt svake d-bonden.
Forsvaret regnes som sunt og fullt spillbart. Selv om svart ikke klarer å utnytte mobiliteten og havner i et sluttspill med en isolert bonde, så er det ofte stadig en del remissjanser.
Hvits vanligste oppsett mot Tarrasch er med g2-g3 og en løper på g2. Dette setter press på den d5-bonden og ved å spille ...c5 har ikke svart lenger mulighet for å dekke opp diagonalen med ...c6.
En skarp fortsettelse fra svart er «Schara-Hennig gambitten», 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 c5 4.cxd5 cxd4.
Varianten 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 Sf6 4.Sf3 c5 5.cxd5 Sxd5 kalles Semi-Tarrasch. Ulikt vanlig Tarrasch, så har ikke svart en isolated bonde, men hvit får en terrengfordel.
