Stephan Eberharter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stephan Eberharter (født 24. mars 1969 i Brixlegg) er en tidligere østerriksk alpinist.
Eberharter vant sine to første VM-gull i 1991, før han hadde vunnet et eneste renn i verdenscupen. Etter denne uventede suksessen gikk det ikke så bra, han slet blant annet med mange skader. I 1994 kjørte han bare ett verdenscuprenn, og falt ut av den østerrikske landslagstroppen. Først i sesongen 1996/97 begynte han å vende tilbake, først med gode resultater i europacuprenn. 14. mars 1998 kunne han endelig feire sin første verdenscupseier (storslalåm i Crans-Montana). I flere år kom han i skyggen av landsmannen og konkurrenten Hermann Maier. Men med 10 verdenscupseire og totalseier i verdenscupen 2002, fremstod han som verdens beste alpinist. Nye høydepunkt i karrieren var gullmedaljer under OL 2002 og VM 2003. 17. september 2004 fortalte Eberharter at han la opp som aktiv utøver. Da hadde han 29 verdenscupseire, 2 sammenlagtseire, 1 OL-tittel og 3 VM-titler.
[rediger] VM- og OL-medaljer
-
- Nagano 1998 – sølv i storslalåm
- Salt Lake City 2002 – gull i storslalåm, bronse i Super-G og utfor
[rediger] Eksterne lenker
1952: Stein Eriksen 1956: Toni Sailer 1960: Roger Staub 1964: François Bonlieu 1968: Jean‑Claude Killy 1972: Gustav Thöni 1976: Heini Hemmi 1980: Ingemar Stenmark 1984: Max Julen 1988: Alberto Tomba 1992: Alberto Tomba 1994: Markus Wasmeier 1998: Hermann Maier 2002: Stephan Eberharter 2006: Benjamin Raich
