Sten Andersson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sten Sture Andersson (født 20. april 1923 i Stockholm, død 16. september 2006 i Stockholm, svensk politiker (sosialdemokrat), partisekretær for Socialdemokraterna i Sverige 1962-82, riksdagsmedlem 1966-94, sosialminister 1982-85, utenriksminister 1985-91.
Andersson ble født på Södermalm i Stockholm, men vokste opp i Enskede. Etter grunnskole i Skarpnäck gikk han på gymnaset ved Statens aftonskola i Kungsholmens høyere allmenne undervinsingsinstitusjon. Etter å ha fullført gymnaset i april 1944 ble han innrullert i Svea livgarde. Han ble med i SSU allerede i 1942 og ble leder i den lokale SSU-klubben Frihet. Andersson begynte også å studere ved Stockholms högskola men avla aldri pol mag-examen.
I 1949 ble Andersson valgt som ombud till SSU-kongressen. 1953 ble han ansatt av Stockholms arbeiderkommune som ombudsman med oppgave å organisere de offentlige tjenestemenn i Stockholm politisk.
Etter valget 1962 ble Socialdemokraternes partisekretær Sven Aspling sosialminister og Andersson ble valgt til hans etterfølger i 1964. Han ble dermed også representant i partiledelsen. Andersson ble ved valget 1966 invalgt i riksdagen.
1975 valgt til leder i Stockholms arbeiderkommune. Etter riksdagsvalget i 1982 ble han sosialminister og var blant annet ansvarlig for at offentlige pensjoner ble indeksregulert.
I ble han 1985 utnevnt til utenriksminister. Under sin tid som utenriksminister egnet han tiden blant annet til Israel-Palestina-konflikten og kunne dyrke nær kontakt med PLOs leder Yassir Arafat.
Under tiden i Enskede SSU traff han Eivorm som han giftet seg med i 1950. De fikk tre barn. Etter hennes bortgang giftet han seg påny med Britta.
[rediger] Eksterne lenker
| Forgjenger: Karin Söder |
Sveriges sosialminister |
Etterfølger: Gertrud Sigurdsen |
| Forgjenger: Lennart Bodström |
Sveriges utenriksministre |
Etterfølger: Margaretha af Ugglas |
