St. Franciskus Xavierussøstrene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
St. Franciskus Xavierussøstrene (formelt navn Den Norske Søsterkongregasjon av Den Hellige Franciskus Xaverius, forkortes S.F.X) er en kvinnelig katolsk kongregasjon. Den er unik i den forstand at den ble stiftet i Norge, i 1901.
Bakgrunnen for opprettelsen av kongregasjonen var arbeidet som Frankrike ordenssøstre fra kongregasjonen Les Religieuses Zelatrices de la Ste Eucharistie utførte i Bergen fra 1888. De bodde i prestegården til St Paul katolske menighet, og drev hjemmesykepleie og undervisning i menighetsskolen. I 1891 vendte de tilbake til Paris, og ble erstattet av 5 fransiskanersøstre fra Luxemburg. I 1896 opprettet de St. Antonius' hospital i Stavanger, og i 1898 et provisorisk hospital i Bergen. I 1899 ble et nytt hospitalbygg ferdig ved siden av St Paul kirke, og fikk navnet St. Franciskus hosoital, etter jesuittpateren Frans Xavier. Det hele så ut til å falle sammen da biskopen av Luxemburg i 1899 kalte søstrene tilbake til sitt hjemland. Den norske biskopen, Johannes Olav Fallize, satte igang med å få opprettet en egen norsk kongregasjon, slik at man ikke lenger var avhengig av godvilje fra utlandet.
19. mars 1901 opprettet biskop Fallize kongregasjonen, med moder Bonaventura som superior, og to andre søstre. De overtok raskt arbeidet på skolen, og fra 1902 drev de hospitalet i Stavanger, som ble omdøpt til St Franciskus' hospital.
I 1910 hadde biskop Fallize planer om å opprette en katolsk menighet i Arendal, og han kjøpte et hus på Tyholmen som kunne bygges om til hospital. Flere av søstrene reiste dit, og i 1911 ble hospitalet innviet, også det under navnet St. Franciskus' hospital. Dette var det første fullt utstyrte sykehus i Arendal. Det ble også opprettet en katolsk skole, St. Franciskus' skole, som ble drevet av søstrene.
I 1913 døde den katolske presten Erik Wang. Han hadde for en gave fra fru Talborg Cady de Navacelle kjøpt en eiendom i Ytre Sandviken ved Bergen, og testamenterte denne til kongregasjonen for at de skulle kunne bygge et hvilehjem der. Det skulle ta lang tid å fullføre arbeidet, men i 1956 sto deres nye moderhus, Marias Minde, ferdig.
Et nytt hospital, også dette kalt St. Franciskus' hospital, ble åpnet i Haugesund i 1926. Det viste seg at det ikke var lett å drive det, da mange var svært skeptiske til den katolske kirke. Men ettersom folk ble kjent med søstrene ble hospitalet mye brukt, og ved moder Bonaventuras begravelse i mai 1940 var det stort oppmøte fra byens borgere.
Den neste katolske biskopen i Norge, Johannes Olav Smit, brukte sine forbindelser i Nederland til å opprette et postulatshus der, det vil si en utdanningsinstitusjon for nye søstre. Det fikk navnet St. Olavshuis etter Olav den helllige. De opprettet senere to hus i Tyskland og et i Irland.
På Hønefoss ble det i 1935 åpnet enda et hospital, som var det eneste i Hønefoss og omegn.
Fra slutten av 1960-tallet og utover i neste tiår ble alle de private sykehusene tatt over av det offentlige helsevesen. Dette betydde en enorm omstilling både for St. Franciskus Xavierussøstrene og for andre kvinnelige kongregasjoner som virket i Norge.
Det er i 2004 23 søstre i Norge, de fleste i Bergen men også noen på Voss. Der fikk søstrene testamentert en tomt fra Lars Eskeland før han døde i 1942.
