Sonny Liston

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Charles «Sonny» Liston (født 8. mai 1932, i Saint Francis County, Arkansas, USA, død i Las Vegas, Nevada, 30. desember 1970) var verdensmester i tungvektsboksing 1962-64. Både livet og personligheten hans var obskur, få om noen kjente Liston virkelig godt. Som bokser var kallenavnet hans The Big Bear (Den store bjørnen). Sonny er av mange regnet som en av de mest fryktede og sterke tungvektere i boksehistorien. Han blir ofte sammenlignet med Mike Tyson.

Innhold

1 Oppveksten
2 Profesjonell boksingskarriere
- 2.1 Tittelkamper
- 2.2 Senere kamper
3 Hans død
4 Kuriositeter
5 Se også

[rediger] Oppveksten

Det råder uenighet hvilket år Liston er født, han selv oppgav året til 1932 men mange mente han var født i 1927. Liston var sønn av Tobe Liston, en forpakter, og Helen Baskin i Arkansas. Han vokste opp under meget fattige kår i en familie med sytten barn. Liston ble ofte slått som barn og han begynte å arbeide i unge år ettersom hans fars motto var "om han kan sitte ved matbordet, kan han jobbe". Når han var 13 rømte han fra faren til sin mor i St. Louis. Hans barndomsopplevelser ledde han inn i en kriminell bane som resulterte i fengselsstraff. Han hadde et dårlig rykte men hjemme var han elskverdig og vennlig. Og hans slette og lite tilmøtekommende opptreden i intervjuer skyltes helt enkelt av at han var sjenert. Når han ble dømt for væpnet ran av en bensinstasjon, ble hans boksetalent oppdaget av romersk-katolsk prest. Boksingen bidrog til at han raskere kom ut av fengselstilværelsen. Han ble løsslatt på hallowenaften i 1952, og etter en kort amatørkarriere på under et år vant han mange priser blant annet Golden Gloves.

[rediger] Profesjonell boksingskarriere

Liston debuterte som profesjonell bokser den 2. september, 1953, han vant på knockout over Don Smith i første runden i St. Louis, Missouri. Han bokset ytterligere fire kamper i samme arena. I sin sjette kamp, i Detroit, Michigan, møtte han John Summerlin, som ble sendt på nasjonal TV. Kampen varte i åtte runder og Liston vant knepent.

Hans neste kamp, returkampenen mot Summerlin, vant Liston men siden gikk han på sitt første tap. Marty Marshall vant en åtte-runders kamp i Detroit, Liston var hemmet under kampen av en ødelagt kjeve.

I 1955, vant han seks kamper, fem på knockout. En av de fem seierene kom i returkampen mot Marshall som han slo i sjette runden.

I 1956 beseiret han på nytt Marshall i en kamp over ti runders, men i mai samme år, kom Sonny pånytt i klammeri med loven, når han banket opp en politibetjent. Hva som egentlig hente er noe uklart, og mange rykter svirret blant folk, men det resulterte i at han ble tvunget holde seg borte fra boksingen i 1957, for å avtjene dommen på ni måneders fengsel. Han ble løslatt etter seks måneder.

I 1958, returnerte han til bokseringen, og etter hvert møtte han stadig bedre motstandere. Liston vant åtte kamper dette året inkludert den over Ernie Cab.

1959 ble et godt år for Liston. Han slo ut Mike DeJohn i sjette runden, og første rankede utfordreren Cleveland Williams i tredje og Nino Valdez også i tredje runden. Av de fire kampene han bokset det året, vant han alle og han vant alle på knockout

I 1960, vant Liston ytterligere fem kamper, han beseiret Williams i en returkamp og han vant også mot Roy Harris, Zora Folley og Eddie Machen.

I 1961, hadde han problemer med loven igjen og hans bokselisens ble inndratt for et år av United States boxing commission. Liston klarte ikke å sin fortjene tittelkamp mot Floyd Patterson da Floyds menn brukte Listons samrøre med mafiaen som en unnskyldning for å unngå kampen.

[rediger] Tittelkamper

I 1962, fikk Liston endelig til en avtale om å møte verdensmesteren i tungvektsboksing Floyd Patterson i en tittelkamp. Kampen skulle gå av stabelen i New York, men han ble nektet å bokse , "New York's commission" gav han ikke ny lisens, på grunn av at suspenderingen ennå stod ved makt. Dette resulteret i at kampen ble flyttet til Comiskey Park, Chicago, Illinois, og skulle gå så snart suspensjonen var hevet. Liston og Patterson møttes den 25. september 1962, og Liston ble ny verdensmester i tungvektsboksing etter å ha beseiret Patterson på knockout i første runden.

Liston ble meget skuffet når han som mester returnerte til sin hjemmby Philadelphia, fansen møtte aldri opp for å hylle og ære ham. Han var ikke noen populær mester blant folket han ble sett på som kjedelig og lite tilgjengelig og ble også oppfattet som overlegen. Under sin tid som verdensmester gikk ryktene ofte om Listons kobling med medlemmer av underverden og suspekte spillere. Disse ryktene ble forsterket senere i hans liv. Ikke desto mindre, Liston gledet seg over berømmelsen han tidligere aldri kunne drømt om, hans navn ble kjent og han prydet forsiden på boksemagasinet Ring Magazine og spilte inn TV-reklame for Trans World Airlines.

Patterson og Liston møtes til en returkamp, ti månder etter forrige kamp, den 22. juli, 1963, i Las Vegas, Nevada. Resultatet ble detsamme som sist, Liston vant på knockut i første runden og forsvarte og beholdt verdensmestertittelen. Han bokset ikke flere kamper det året.

Den 25. februar 1964 møtte han en ung utfordrer Cassius Clay i Miami, Florida. Under oppladningen til kampen, ble Liston ubarmhjertig hånet av Clay. Under kampen ble Sonny han hardt angrepet og nesten beseiret, men i den femte runden, hevdet Clay at Liston hadde noe ukjent stoff på boksehandskene som ble gnidd inn i øynene og gjorde at Clay fikk problemer å se.

Påstanden fra Clay kunne aldri bevises da det aldri ble funnet noe fysisk bevis på noe ukjent stoff. (Selv om Clay's trenere, Angelo Dundee, kunne sverge på det, og de som kommenterte kampen nevnte flere ganger at Clay jevnlig blinket og gned seg i øynene. Noterbart er også at andre motstandere klaget over problem med synet når de så ut til å ha overtaket på Liston)

Etter at Clay hadde hentet seg fra episoden med synet, startet han pånytt å dele ut slag og Liston tapte tittelen da han ble sittende igjen i ringhjørnet innfør sjuende runden, han klage på at skulderen var ur ledd. Dette var meget omstridt inntil røntgenbildene kom som bekreftet at skulderen var ur ledd.

[rediger] Senere kamper

Den 25. mai 1965, skulle Liston bokses mot Clay pånytt, denne gang som Muhammad Ali. Kampen var planlagt å gå i Boston, Massachusetts, men en uke før ble Ali innlagt på sykehus for brokk. De ble bestemt at kampen skulle flyttes til Lewiston, en liten by i Maine.

Liston og Ali møttes i midten på ringen, Ali startet med sin berømte jab, men Liston var ikke beredt på neste trekk. Det kom som et lyn fra klar himmel, med det som noen betraktet som "fantomslaget" sender Ali Liston i gulvet med et brak. Mange trodde ikke det var et virkelig salg, men at Liston filmet, ikke så rart mistanken fantes med tanke på hans samrøre med organisert kriminalitet, men både øyevitner og videorepriser kom til samme konklusjon; at Ali slo Liston med et utrolig raskt slag på kjeven.

Etter den kampen tok Liston et hvileår fra boksingen. I 1966 og 1967 vant han fire kamper på rad , inkludert en over Amos Johnson. I 1968, vant han syv kamper alle på knockout.

I 1969, vant han tre og tapte en, en av seierene var mot Billy Joiner i St. Louis. Men i sin siste kamp det året tapte han på knockout i niende runden mot Leotis Martin i Las Vegas. Det var Martins siste kamp, på grunn av en løsnet netthinne under kampen var hans boksekarriere over.

[rediger] Hans død

Liston virket klar for enda en comeback i 1970, etter å ha beseiret Chuck Wepner som senere kom til å utfordre Ali om mestertittelen (og som også inspirerte Sylvester Stallone til å skrive første Rocky filmen), på knockout i tiende runden. Men på kvelden den 30. desember 1970 finner hans kone ham død i deres leilighet. Han døde trolig i en alder av 38.

Sonnys kone hadde besøkt sine foreldre under julen og når Sonny ikke svarte på hennes oppringninger drog hun hjem. Hun møttes av en rar lukt i huset og hun trodde Sonny hadde vært uheldig med matlagingen. Hun fant Liston død i sin seng. Politiet fant heller ikke noe mistenkelig.

Men i hjemmet fann man en del droger, blant annet marijuana og hans blod inneholdt spor av morfin og kodein. Den nøyaktige dødsårsaken forble et mysterium, men politiets forklaring var en overdose av narkotika.

Det gikk rykter om at han døde med en sprøyte i sin arm (dette ble ikke bekreftet av hans kone som fant ham). Hans venner sa også at han hadde fobi for nåler. Dette skapte rykter om at han kanskje kunne ha blitt drept av noen av sine kontakter i underverden. Ennå i dag er det en uløst gåte hva han egentlig døde av.

Liston er gravlagt i Paradise Memorial Gardens i Las Vegas, Nevada.

[rediger] Kuriositeter

Mark Knopfler skrev den biografiske og den noe sympatiske "Song For Sonny Liston" til sitt album Shangri-La som kom i 2004.
Listons navn forekommer i The Mountain Goats sang 'Love Love Love' på albumet The Sunset Tree, og i 'The Dictators' sang 'Borneo Jimmy' på albumet Bloodbrothers.
Han er også nevnt i den første setningen av "Glenn Tipton," det første sporet på Sun Kil Moon's album Ghosts of the Great Highway.
Sonny har adoptert en sønn; Paul Liston
This Bike is a Pipe Bomb har en sang om Sonnys liv med tittelen The Ballad of Sonny Liston.
Phil Ochs skrev en sang med tittelen The Ballad of Sonny Liston
Liston og Mike Tyson har ofte blitt sammenlignet, og det virker som om Tyson føler et slags slektskap. Av og til besøker han Listons grav.
I Tom Pettys sang fra 1999; "Swingin" fra albumet Echo blir Liston nevnt.
I poeten Gary Shorts bok fra 1996; Flying Over Sonny Liston inneholder et dikt, en kort ettertanke til Sonnys liv og død
Brian DeVidos novelle fra 2004; Every Time I Talk to Liston bruker avdøde Listons sjel i novellen, som beskriver en nybakt sparring partners forsøkt til å hente inspirasjon gjennom å besøke Listons grav i Las Vegas