Sleipneråpningen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1.Sc3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sleipneråpningen er en sjakkåpning som defineres av åpningstrekket 1.Sc3. Navnet kommer antagelig av at Sleipner har åtte bein og at en springer kan gå til opp til åtte felt (selv om springeren på c3 for øyeblikket må nøye seg med 5). Åpningen har flere navn, og har også blitt kalt for Van Geets åpning, Dunsts åpning m.fl. Dirk Daniel van Geet er en nederlandsk stormester i postsjakk, og åpningen spilles en del av sterke postsjakkspillere, bl.a. Van Geet selv og Ove Ekebjærg.
1.Sc3 er et spillbart trekk som utvikler springeren til et godt felt der den utøver press mot sentrum, men det er likevel langt mindre populært enn 1.Sf3. Grunnene er flere. For det første så hindrer ikke 1.Sc3 svart fra å spille 1...d5 mens 1.Sf3 hindrer svart fra å spille 1...e5. Etter 1.Sc3 d5 truer faktisk svart med å true springeren vekk i neste trekk. Å stanse dette med 2.d4 er mulig, men hvit blir noe hemmet av at muligheten til å angripe sentrum ved å spille c2-c4 mangler. Hvit kan også la svart true springeren, noe som gir svart en terrengfordel i sentrum som hvit kan forsøke å underminere og angripe.
