Slaget ved Dagorlad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Dagorlad fant sted i Midgard, en fantasiverden som ble funnet på av J.R.R. Tolkien.

Slaget ved Dagorlad begynte i år 3434, i det andre tideverv. Det var to parter i slaget;Den Siste alliansen av alver og menn (også kalt Det siste Forbund) ledet av Elendil og Gil-galad mot en kjempemessig hær bestående av orker og andre skapninger som var lojale mot Sauron, mørkets herre.

Slaget fant sted på den store, treløse og åpne sletta foran De dødes myr og Cirith Gorgor. Den Siste Alliansen vant slaget, og kunne dermed angripe Morannon (Svartporten), inngangen til Saurons rike, Mordor. Senere i det tredje tideverv var Dagorlad åsted for mange slag mellom Gondor og flere hærer fra Øst. Som et resultat av disse slagene, ble de dødes myr (Daudemyrene) til - nettopp den myren som Frodo krysset da han var på vei til Mordor.

[rediger] Slaget ved Dagorlad på lerretet

I forbindelse med Peter Jacksons filmatisering av Ringenes Herre, ble det utgitt en bok med flere detaljer om slaget mellom Det Siste Forbund og Sauron, detaljer som ikke er å finne i J.R.R's bøker og som ble funnet opp i forbindelse med filmen. Disse detaljene passer likevel godt sammen med historien til J.R.R. Tolkien og vil derfor bli beskrevet her.

I følge disse detaljene var hæren til Det Siste Forbund på "Ti ganger ti tusen mann", altså 100 000 mann. Orkehæren som de støtte sammen med på Dagorlad skal ha vært rundt fem ganger større, altså på rundt 500 000. Men hæren til Det Siste Forbund, bestående av alver og Numenors ætlinger vant seier på grunn av sine makeløse våpen, sine kampferdigheter og ikke minst sin jerndisiplin; Mens orkene stormet frem i fullt kaos mot sine fiender, dannet alvene en strittende mur av sverdkjempere med numenroeiske og alviske bueskyttere bak.

[rediger] Beskrivelse av slaget(Etter detaljer fra filmen)

Da Det Siste Forbunds Hær nådde Dagorlad, ble de møtt en enorm hærskare av orker foran Svartporten. Forbundet ordnet soldatene i rekker med alviske sverdkjempere på den ene flanken og numenoreiske sverdkjempere ved den andre. Alviske og numenoreiske bueskyttere ble plassert like bak og lot det regne med piler over orkenes rekker. Det var store forskjeller mellom våpnene til Forbundets bueskyttere og de til orkene:

• De alviske buene hadde en rekkevidde på ca 400 meter, de numenoreiske en rekkevidde på ca. 350 meter. Dette gjorde at Forbundets hær kunne drepe flere tusen av orkene før de i det hele tatt nådde frem til rekkene deres.

• Orkenes bueskyttere hadde buer med en rekkevidde på knapt 150 meter.

Denne store forskjellen på buerekkevidde gjorde at det faktisk tok flere dager før orkehæren overhodet kunne nå fram til Forbundets rekker. Faktoren som gjorde det mulig for dem å krysse "dødssonen"(området innenfor rekkevidden av Forbundtes bueskyttere)til slutt var deres store tallmessige overlegenhet. Til slutt braste derfor de to hærene sammen i nærkamp med Forbundets sverdkjemperne i de forrerste rekkene. Sverdkjemperne passet på å flytte rekkene mer mot flankene for å forhindre orkene fra å kunne angripe dem fra siden. I mellomtiden ble tusener på tusener av orker drept av pileregnet; dette rammet moralen deres hardt, de kunne ikke ta et skritt framover uten å frykte for å bli truffet av en alvisk eller numenoreisk pil. Det var også store forskjeller på våpnene og utrustningen til de to hærene:

• Alverne var kledd i kunstferdige rustninger og bar enten på 2 meter lange langsverd eller over 3 meter lange lanser. De hadde også spesiallagde skjold som både kunne brukes som våpen og forsvar. Numenoreerne bar også på langsverd og var kledd i rustning.

• Orkene brukte så og si ingen rustning eller beskyttelse. Dette gjorde dem raskere og smidigere enn Forbundets hær, men også mye mer sårbar ovenfor våpnene deres. Orkene angrep uten orden eller disiplin, de bare strømmet på, drevet videre av sitt hat mot alver og mennesker.

Slaget varte i flere uker og i løpet av denne tiden ble enorme mengder med orker felt, selv om Forbundets hær hadde også store tap. Til slutt klarte de likevel å tiltvinge seg overtaket og drev Saurons hær tilbake mot Svartporten og inn i Mordor. Deretter rykket de inn i Mordor og beleiret Barad-Dûr i 7 år. Under den beleiringen led de fryktelige tap. Det ble slynget store steiner mot dem fra tårnet, piler ble skutt og Fienden gjorde mange utfall mot dem. Men til slutt var beleiringen så hard at Sauron selv kom ut. I filmen blir han beskrevet som en enorm skikkelse: over tre meter høy, kledd i rustning og bærende på en veldig stridsklubbe. Han gikk med Den Ene Ringen på fingeren og så lenge han hadde den, kunne ikke noe våpen skade ham. Sauron rykket så rett inn i Forbundets hær mens han slo klubben rundt seg mot både alv og menneske. Klubben var så kraftig at den slyngte soldater flere meter opp i lufta og drepte dem momentant. Til slutt nådde han livgarden til noldoenes Høykonge, Erenion Gil-galad. Han grep Høykongen i nakken og løftet ham opp. Forferdet måtte noldoene se at deres høykonge ble svidd til aske av heten til Saurons hånd. Elendil gikk til angrep men ble truffet av Saurons stridsklubbe og døde og Narsil brakk under ham. Isildur styrtet bort til sin far og kom i kamp med Sauron. Men da Sauron bøyde seg ned for å brenne ham, løftet Isildur splintene av Narsil og kuttet av ham Den Ene Ringen sammen med fingeren den satt på. Dermed ble Saurons skikkelse ødelagt og hans ånd ble blåst bort, hardt svekket.

Da det som var igjen av Mordors hær så at deres herre var nedkjempet, fikk de panikk og flyktet. Forbundet forfulgte dem til døde fram til Dommedagsberget og Barad-Dûr ble revet ned. Men grunnvollene kunne ikke ødelegges, for de var laget med kraften til Den Ene Ringen, og den ble ikke ødelagt. Isildur og alvekongen, Fyrst Elrond gikk opp i dommedagsberget for å ødelegge ringen, men Isildur var blitt forført av ringen og greide ikke å kaste den ned i vulkanen, som var det eneste stedet som kunne ødesegge ringen og dens hersker. Fyrst Elrond prøvde å overtale ham, men greide det ikke. Denne episoden gjorde at Fyrst Elronds tillit til menneskene ble svært svekket.

Selve ordet dagorlad betyr slagmark eller slagslette på sindarin.