Slaget ved Barnet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Barnet | |
| Konflikt: Rosekrigene | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 14. april 1471 |
| Sted: | Nær Barnet, England |
| Resultat: | Avgjørende seier for yorkistene |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Huset York | Huset Lancaster |
| Kommandanter | |
| Edvard IV | Jarlen av Warwick |
| Styrke | |
| 12-15.000 mann | 15-20.000 mann |
| Tap | |
| 1.000 falne | 1.500 til 2.000 falne |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved Barnet ble utkjempet nær Barnet, omkring 16 km nord for London, den 14. april 1471, under Rosekrigene.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Richard Neville, 16. jarl av Warwick hadde i 1469 skiftet side i Rosekrigene, og i oktober 1470 styrtet han Edvard IV og fikk gjeninnsatt Henrik VI. Warwick hadde så gjort den feil å støtte Ludvig XI av Frankrike i et forsøk på å ta Burgund. Karl I av Burgund gav støtte til Edvard, for å fjerne Warwick. De to sidene hadde likeverdige hærer, men Warwick regnet med støtte fra George, hertug av Clarence, Edvard IVs ambisiøse bror.
Edvard marsjerte mot London, mens Warwick forble i Coventry hvor han hadde rekruttert soldater. Etter å ha tatt tilbake London marsjerte Edvard nordover og møtte Warwick nær Barnet.
[rediger] Slagoppstillingen
På lancastrianernes side kommanderte John de Vere, 13. jarl av Oxford høyre flanke, John Neville, 1. marki av Montagu midten og Henry Holland, 3. hertug av Exeter venstre flanke. Styrkene ble stilt opp ut fra veien til Barnet, med venstre flanke på veen. Warwick holdt seg i bakgrunnen med reservene.
Yorkistene stilte opp med midtseksjonen på veien, kommandert av Edvard IV. Hans bror Richard, hertug av Gloucester kommanderte høyre flanke og William Hastings, 1. baron Hastings kommanderte den venstre.
[rediger] Slaget
Oxfords styrker slo tidlig inn i yorkistenes venstre flanke, men det var vanskelig for de andre kommandantene å utnytte fordelen på grunn av tett tåke. De to sidene dreide rundt slik at slaglinjene ble gående parallelt med veien, og i forvirringen brøt det ut strid mellom to lancastrianske avdelinger som feilidentifiserte hverandre. Etterhvert som tåken brøt opp innså Warwick at slaget ved tapt, og mens hans forsøkte å nå frem til hesten sin ble han hugget ned. Hans yngre bror Montagu falt også, antagelig drept av en av Oxfords menn da det ble ropt opp om forræderi.
[rediger] Etterspill
Samme dag som slaget stod sted Margaret av Anjou og Edward av Westminster i land ved Weymouth, og begynte å samle styrker i Wales. Hadde hun vært i stand til å forsterke Warwicks styrker før slaget kunne det hele endt annerledes, men med Edvards seier kunne kongen konsolidere sin posisjon og forberede seg på det endelige opprøret, som fant sted i slaget ved Tewkesbury.
